I en rekke politidistrikter hoper saker som gjelder vold, voldtekt og overgrep mot barn seg opp. Lange ventetider der sakene blir liggende uten nødvendig videre etterforskning, oppleves som nye overgrep av ofre.

Politiet bruker i gjennomsnitt 200 dager på slike saker. I mange tilfeller blir saker liggende mye lenger – opp til både ett og to år. Slik kan det ikke fortsette.

En årsak kan være at antallet slike saker har økt sterkt de siste årene, blant annet på grunn av flere store saker som gjelder nettovergrep. I politiet mener flere også at regelverket for såkalt tilrettelagte avhør bidrar negativt.

Innsatsen mot vold og overgrep mot barn er gitt særlig prioritet fra justisdepartementet. Også Riksadvokaten har sagt at dette er saker som må løftes fram i køen. Da er det ikke godt nok at det motsatte skjer, og ventetidene øker.

Uansett årsak må politisk ledelse og ledelsen i politiet snarest sette seg sammen og finne tiltak. Om årsaken er at kapasiteten ikke er trappet opp i takt med saksmengden, så må det tas tak i. Det må være samsvar mellom styringssignalene, ressursene og det enkelte distrikts prioriteringer.

Er det regelverket det er noe galt med, så må det evalueres. Det hører definitivt hjemme på justisministerens bord. Flere i politiet har overfor NRK og Politiforum pekt på fristene og reglene knyttet til tilrettelagte avhør.

Tilrettelagte avhør skal sikre at etterforskning gjennomføres så skånsomt som mulig, og ikke forverrer barns traumer. Det er viktig. Men det blir et problem om det må gjøres slike vitneavhør på barnehusene også for perifere vitner, kun fordi vitnet er under 16 år.

Det spiller liten rolle om politiet rekker disse fristene, dersom saka bare havner i skuffen fordi politiet må haste videre for å rekke samme frist i neste sak. Da måler vi sakene på feil punkt. Det må være sluttresultatet som måles. Et regelverk som skulle bidra til å hindre traumer, kan på denne måten komme til å ha motsatte effekt. Her må ikke ofrene avspises med politiske standardsvar om politimestrenes prioriteringer. Det oppleves bare som forsøk på ansvarsfraskriving.