Sommerens vinder blant har ikke akkurat kastet opp de groveste brottsjøene i det politiske farvannet. Tvert imot er meningsmålingene preget av forbausende stor stabilitet før høstormene setter inn.

Det meste av den politiske eliten i Norge er denne uka samlet i Arendal. Ett av høydepunktene i Arendalsuka er partilederdebatten der temaet i år er «11 måneder med ny regjering – har de levert?».

Rent objektivt sett vil svaret måtte bli både ja og nei, avhengig av hvilke saker man brenner for – eller imot. I tillegg vil svaret på dette spørsmålet garantert sprike i alle retninger, alt etter politisk ståsted og egen avstand til regjeringstaburettene.

Ser man på velgernes dom, ser svaret ut til å være at regjeringsskuta har en kurs og en tilbakelagt strekning omtrent som de har forventa. TV2 serverte sitt partibarometer på kaikanten i sørlandsbyen tirsdag, og som forrett til partilederdebatten bør være lettspist for de blå.

Etter nesten ett år i regjering er en samla oppslutning på mer enn 50 prosent en god prestasjon. Normalt vil partiglansen raskt bli mattere i møte med de upopulære beslutningene og de skuffa velgerne.

Særlig Erna Solberg kan koste på seg en viss grad av selvtilfredshet. Høyre har fortsatt en oppslutning på over 26 prosent, og fallet fra valgresultatet i fjor høst på 26,8 prosent må sies å være relativt beskjedent.

Fremskrittspartiet har hatt en noe røffere medfart, men TV2-målinga løfter Frp opp fra et bunnivå i juli til 12,6 prosent – delvis på bekostning av Ap. Sammenlignet med valgresultatet må det likevel legge en skygge over smilene til partiledelsen.

Sammenlignet med medfarten SV og Senterpartiet fikk i regjering, har likevel Frp så langt sluppet lett unna. Det er oppsiktsvekkende sett i forhold til at partiet i over 40 år høylytt har stilt krav til endringer som de nå i regjering sliter med å innfri.

Partiets velgere ser imidlertid ut til å la seg realitetsorientere nesten like raskt som de nyinnsatte statsrådene. Budskapet om at 16,3 prosent oppslutning i valg ikke gir flertallsmakt ser ut til å ha fått gjennomslag.

Velgerne har slått seg til ro med at bompengene ikke lar seg fjerne, innvandringen fortsetter omtrent som før og at skattetrekket på lønnsslippen så langt ser nokså likt ut som det var under Jens. Paradoksalt nok drar nok partiet også velgere på å være i en mindretallsregjering.

Det gir partiledelsen og de sentrale politikerne på Stortinget rom for å profilere partiets hjertesaker samtidig som de svelger kameler på løpende bånd. Per Sandberg kan selge nederlagene ved å hamre løs på KrF, trolig til begge parters fordel.

Dette var et handlingsrom som SV og Sp ikke hadde på samme måte. Med unntak av forsøkene til enkelte i SV på å protestere på stortingsplenen, var de nødt til å svelge sine kameler i stillhet og tåle tilsvarende juling på meningsmålingene.