Til tross for at den norske pengebingen renner over så er det ikke så enkelt å snekre et statsbudsjett. I sitt budsjett for i år økte regjeringen Solberg den statlige tilskuddsandelen per boenhet i eldreomsorgen fra 35 til 50 prosent. Regjeringen la også inn midler til 500 flere plasser i sjukehjem og omsorgsboliger.

Til tross for dette så viser ikke tallene fra Husbanken at det har vært noen økning fra i fjor til i år når det gjelder utbygging av sjukehjem. Det kommer selvsagt av at det er kommunene som må søke om midler, og kommunene er trege av seg. Det er i og for seg et argument for det som har vært Fremskrittspartiets primære standpunkt, nemlig at staten skal overta ansvaret. Det er det neppe flertall for i regjeringen og i hvert fall ikke i Stortinget, men Høyre har gått med på å prøve ut en forsøksordning i noen kommuner.

Regjeringen arbeider med et opplegg for å lovfeste en rett til heldøgns pleie og omsorgstjenester. Det er tydeligvis uenighet om hvordan et slik opplegg skal gjennomføres.

Skal alle som fastlegen mener har krav på en sjukehjemsplass, få det? Skal det gjelde både gamle og unge pleiepasienter, og skal fastlegen alene være den som avgjør behovet? Skal så kommunene få overført midler fra staten til en slik ordning, koste hva det koste vil? Hvis staten skal ta hele regningen for disse forsøkene, vil det ganske sikkert være lang kø av kommuner som vil være med.

Å øke de eldres rettigheter til heldøgns pleie og omsorg er avgjort på sin plass. Den lovfestede retten de har i dag er gjort avhengig av kommunens økonomi og hvorvidt kommunen har ledig en seng. Det ligger ingen plikt i dagens ordning om at kommunen må skaffe de nødvendige sengene. I stedet velges det billigste omsorgsnivået der pleiepasienten blir værende i egen bolig, men med daglig tilsyn. Altfor ofte viser det seg at det ikke er godt nok.

Problemet for Fremskrittspartiet er at det har programfestet en finansieringsordning for eldreomsorg som det ikke vil være mulig for Høyre/Frp-regjeringen å få flertall for på Stortinget i denne stortingsperioden. Heller ikke i Høyre er det flertall for noe annet enn et forsøk i noen kommuner, og de fleste spådommer går ut på at en ordning der den eldre automatisk skal få finansiert fra staten den omsorg fastlegen mener det er behov for, neppe får flertall.

Eldreomsorgen vil nok forbli kommunal, men med sterkere styring fra statlig hold og sikkert også med økte rammer og mer spesialisering. Det vil igjen ha som forutsetning større kommuner med bredere fagmiljø.

Allerede neste år blir eldrepolitikk et hovedtema i lokalvalgkampen, og hvis statistikken også da viser at utbyggingen av sjukeheimsplasser står på stedet hvil, vil ikke minst Frp få et forklaringsproblem. En økt satsing på flere sjukehjemsplasser og en styrket eldreomsorg må vise kraftig igjen i neste års statsbudsjett.