Joachim Rønneberg var bare 23 år da han ledet Gunnerside, tungtvannsaksjonen som skrev ham inn i verdenshistorien. I dag fyller han 95 år, og statuen av motstandsmannen avdukes på Rådhusplassen.

Rønneberg ledet både Gunnerside på Vemork og Fieldfareoperasjonen i Tafjordfjella, og navna på alle de som deltok i aksjonene er risset inn i granittsokkelen på minnesmerket. På denne måten er vi sikret at vi aldri glemmer disse, og alle de andre, som kjempet for at Norge skulle bli et fritt land.

I mange år var Rønneberg tilbakeholden med å snakke om det han hadde vært med på under krigen. Han ville ikke ha noen heltestatus, og mente at de bare hadde hatt flaks. Han var mer opptatt av å framheve innsatsen til alle andre. Etter hvert innså han at han hadde en historie å fortelle. En historie som er viktig for at yngre generasjoner skal forstå at fred og frihet ikke er noen selvfølge. Det er verdier vi må kjempe for.

Ville ikke svikte

Rønneberg har fortalt at han fikk tilbud om å avtjene sin verneplikt som landmålerassistent, og det var perfekt for en ungdom som var glad i friluftsliv. Han kunne belage seg på fredelige dager i fjellheimen sommeren 1940 og bare nyte naturen. Men så kom krigen, og Joachim opplevde at kamerater ble sendt ut for å kjempe, mens han ble gående hjemme. Han kunne ha valgt et enkelt og behagelig liv, men opplevde at det ville være å svikte, både seg selv og andre. Bare 21 år gammel reiste han derfor over til Storbritannia for å gjøre en innsats for fedrelandet. Her kom han i kontakt med Martin Linge, og resten kan vi lese om i historiebøkene.

Jeg har hørt om dette bratte juvet mange ganger, men aldri forstått hvor krevende det må ha vært å krysse det, før jeg så det nå i ferien. Selv på en solrik sommerdag virket det som en håpløs oppgave at noen skulle komme seg ned de stupbratte fjellsidene, krysse elva og klatre opp igjen på motsatt side. Rønnebergs team gjorde nettopp det, om vinteren, gjennom is og snø, i stummende mørke. De lot seg ikke stoppe av at andre mente det var umulig. De ga ikke opp.

Et vanskelig valg

En av historiene fra Vemork-aksjonen som har gjort sterkest inntrykk på meg, er episoden med reinsdyrjegeren på Hardangervidda. Gunnerside-gruppa lå værfaste på fjellet og hadde søkt ly i ei hytte mens de ventet på å ta seg ned til Rjukan. Plutselig ble de overrasket av en reinsdyrjeger som hadde sett at det var folk i hytta og ville finne ut hva som foregikk. Siden de hadde på seg uniform, trodde han at de var tyskere.

I alle fall sa jegeren at han var NS-medlem, men Rønneberg & co. regnet med at han gjorde det fordi han var redd. Men hva skulle de gjøre? Hvis han virkelig var nazist, kunne han avsløre dem, og ødelegge hele aksjonen. Burde han likvideres? Mye sto på spill. Samtidig ville det være galt å ta livet hans, dersom han bare løy på seg NS-medlemskap for å berge seg. Det må ha vært et vanskelig valg for unge Rønneberg. Uansett hva han valgte, kunne det få store konsekvenser. I boka «Tungtvannssabotøren» av Gunnar Myklebust blir dette dilemmaet godt skildret. Episoden viser de grundige vurderingene som ble gjort i forhold til å berge et menneskeliv, selv i en så alvorlig krigssituasjon. Løsningen ble en avtale hvor jegeren lovet å holde tett, og han fikk beholde livet. Det var en stor risiko, men likevel en klok avgjørelse av en god leder.

Konflikter

Det fleste av oss aner ikke hva det vil si å bo i et land uten frihet. Vi trenger å bli minnet om at det kan skje. Verden blir stadig mindre, og vi kan bli berørt av konflikter på helt andre kontinenter. Terrortrusselen i sommer, er et godt eksempel på det. Brutaliteten til IS krever også at noen våger å stå opp mot vondskapen.

Det var sterkt å oppleve demonstrasjonstoget i Oslo i denne uka, der nordmenn fra ulike miljø og livssyn gikk sammen mot ekstremisme.

– Jeg vil kjempe for det jeg tror på; fred, rettferdighet og respekt, sa 19 år gamle Faten Mehdi Al-Hussaini til den store folkemengda foran Stortinget. Hun ville ikke la seg true til taushet av dem som misbrukte religionen hennes. Ord er mektige våpen. Vi må alle finne vår måte å kjempe for det vi mener er viktig.

Folkefest

I dag skal vi hedre Joachim Rønneberg og de andre som kjempet for oss under krigen. Alt ligger til rette for en stor folkefest i sentrum. Fred, ytringsfrihet og demokrati er umistelige verdier som vi alle må slå ring om. Minnesmerket som avdukes på Rådhusplassen blir en viktig påminnelse til oss alle om nettopp dette.

God helg