Amerikanerne har anslått at over 15.000 unge ekstreme islamister fra mer enn 80 nasjoner har reist til Syria for å kjempe for IS og Al-Qaida. Blant disse har det vært 50–60 nordmenn. 10 av disse er blitt drept og rundt 20 har returnert til Norge. Minst 30 norske statsborgere er med andre ord fortsatt i Syria eller Irak og kjemper på IS sin side.
Onsdag vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som pålegger medlemslandene å gjøre det til en alvorlig forbrytelse for sine innbyggere å reise til utlandet for å kjempe sammen med opprørsgrupper. Resolusjonen har nok en mer symbolsk enn en reell verdi, for det er langt fra enighet i FNs medlemsland om hva en terrorist er og hva slags kamphandlinger som er lovlige og til og med ønskelige, og hva som ikke er det.
Norge ønsker å kriminalisere rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt, og også deltakelse i væpnet konflikt som del av ikke-regulære styrker. Videre vil Norge gjøre det straffbart for norske borgere å angripe norske og allierte styrker på internasjonale oppdrag. Det er vel og bra, men lar ekstremistene seg avskrekke?
Den terrortiltalte Ubaydullah Hussain som hyller terroren og barbariet som foregår i IS-kontrollerte områder av Syria og Irak, sier han hadde reist til Syria på dagen hvis ikke passet hans hadde vært inndratt. Det å inndra pass kan med andre ord være en effektiv måte å hindre Syria-farere på, men da må en vite om dem. God etterretning vil være en forutsetning.
Det er vanskelig å nekte alle muslimer pass slik at de kan dra til utlandet, og det er vanskelig å hindre dem i å dra til Syria før de har gjort seg skyldige i noe. Da hadde det nok vært en mer effektiv metode å nekte de Syria-farerne som kommer hjem, innreise til landet. Hvis passene deres er blitt konfiskert i Syria, bør de nektes å få et nytt. Det vil virke avskrekkende. Hadde det vært juridisk mulig burde de som kriger for IS, også ha mistet sitt statsborgerskap. De har brutt med grunnleggende vilkår for det å være norsk statsborger, og særlig vil det gjelde hvis Norge blir mer aktivt med i krigen mot IS.
Norge holder fortsatt fast ved at det først og fremst er snakk om humanitær innsats i Irak, og at det ikke er aktuelt å sende norske kampfly til Irak for å bekjempe IS. Det er bra, men det spørs hvor lenge Norge kan holde igjen nå når stadig flere NATO-land sier de vil delta militært. Den danske regjeringen har besluttet å sende kampfly. Det samme har Nederland og Belgia og nå sist også Storbritannia.
Norges militære bidrag er fem stabsoffiserer som skal være med å planlegge strategien for kampen mot IS. Det er viktig nok, men spørsmålet er om det ikke er for spinkelt? Når så amerikanske militære eksperter slår fast at det ikke vil være mulig å nedkjempe IS bare med bombing, så ligger det vel i kortene at også mer moderne hærstyrker enn de som finnes i sunnimuslimske land, må yte sine bidrag. Skjer ikke det kan dette bli en meget langvarig og farlig konflikt.