Frps Oskar Grimstad tar i gårsdagens avis til orde for økt bruk av statlige reguleringsplaner for raskere utbygging av helt nødvendige kraftlinjer. Han bruker linjen fra Fardal i Sogn til Ørskog som et skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå.

Vi gir Grimstad rett i mye av det han sier. Byggingen av den uhyre viktige overføringslinjen fra Sogn til Sunnmøre kan trygt plasseres i kategorien en skandale. Ikke bare vil utbyggingen ta langt flere år enn planlagt. Utbyggingskostnadene sprekker så det suser.

Sannsynligvis må både sentrale politikere, Statnett, kommunene og grunneiere ta sin del av ansvaret for denne misæren. Linjen skulle koste to milliarder kroner og stått ferdig for flere år siden. Nå har prisen passert seks milliarder og ingen tør garantere den blir ferdig før en gang i 2016.

Vi er derfor usikker på om en statlige reguleringsplan hadde hjulpet særlig mye verken på tidsbruken eller kostnadssprekken.

Mye av det uføret en står opp i akkurat nå er skapt av statsråder i den avgåtte rødgrønne regjeringen. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe var den som flytta linjen inn i Myklebustdalen. Det utløste protestene og påfølgende runder i rettsapparatet.

Men heller ikke dette er forklaringen aleine på tids- og kostnadssprekken. Opprinnelig ble linjen prosjekter for å gjøre noe med den prekære en energisituasjonen i Møre og Romsdal. Underveis i denne prosessen har så dette blitt endret til at linjen også skal bygges slik at den kan fange opp en økende kraftproduksjon fra småkraftverk i Sogn og Fjordane. Det er med andre ord vel så mye uklare politiske signaler, som mangel på statlig plan som er årsaken til uføret denne uhyre viktige linjeutbyggingen har havnet i.

Bruk av statlig reguleringsplan kan gjør at en utbygging som dette går raskere. På den andre siden ser vi behovet for at kommuner og grunneiere blir ordentlig hørt når en stor, og ikke alltid liker vakker, kraftlinje skal gå rett gjennom deres kommune eller eiendom. Når store utbygginger som dette skal gjennomføres må vi være sikre på at både enkeltperson og kommuner blir hørt. Ikke overkjørt. Faren for det siste øker med bruk av statlig reguleringsplan.