Helseminister Bent Høie avviser en utsettelse av valg av sjukehustomt for et nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal. Han frykter det bare vil forlenge smerten, men holder tett om sin egen rolle i kaoset som utspiller seg.

På kort tid har tre toppledere i helseregionen forlatt sine poster. I rask rekkefølge forsvant styreleder for Helse Midt-Norge, adm. direktør for samme foretak og adm. direktør for Helse Møre og Romsdal. Sjølsagt er det ikke noen tilfeldighet at det kommer nå.

Selv om det kan pekes på flere faktorer som har påvirket hver enkelt avgang, har valg av sjukehustomt vært den utløsende faktoren. En allerede vanskelig prosess ble gjort svært mye vanskeligere av en rå maktkamp som spisset seg til. Over det hele hviler helseministeren tunge skygge.

Maktkamper av denne typen er sjelden pene å se på. Slik er det også i kampen om sjukehusmakta. Her er det flere som kan føle at offentlighetens skarpe lys er ubehagelig.

Et slikt lys er imidlertid nødvendig, og har ikke blitt mindre viktig etter de siste ukers hendelser. Her bør sentrale parter bidra til åpenhet. Alternativet er at spekulasjoner og mistro vil henge ved den videre prosessen i lang tid.

Selv om avgåtte ledere i prinsippet ikke lenger svarer for andre enn seg selv, bør de gjøre sitt for å klargjøre hva som har skjedd. I den grad taushetsklausuler hindrer dem, bør helseministeren løse dem fra disse.

Helseministeren selv bør også lette på sløret. Det er tydelige spor av at han har hatt en dirigentrolle, og det er slett ikke noe mesterverk han har dirigert. Han ser ut til å ha hatt en klønete finger med i spillet, og bidratt til å rasere den skjøre tilliten som var etablert.

Første trekk var beskjeden om å sparke adm. direktør, en beskjed som styreleder ikke kunne leve med. Styrelederen skal ha blitt satt sjakk matt, uten mulighet til å ta saka til styret med en grundig, forutgående høring av partene.

I så fall har han bedt henne hoppe bukk over Arbeidsmiljøloven og selv hatt et omtrentlig forhold til Foretaksloven. I tillegg til denne uryddigheten er det også grunn til å stille spørsmål ved valg av tidspunkt, rett før den vanskelige beslutningen om tomtevalg.

I kjølvannet av dette går altså administrerende direktør for Helse Møre og Romsdal av. Også hun begrunner sin avgang med forsøk på overstyring. Her er avstanden til ministeren større. Høie har i denne saken konkret sagt han ikke har instruert Helse Midt-Norge.

Ordvalget er ikke tilfeldig. Instruksjon i innspurten på en sak der det er lagt stor vekt på åpenhet og medvirkning, ville være å utvise forakt for en demokratisk prosess. Vi har tillit til at Høie snakker sant når han sier han ikke har instruert, men det betyr ikke at han ikke har lagt press og føringer mot et bestemt stedsvalg.

Høie har full anledning til å gripe inn, men det bør i så fall skje åpent. Dersom Høie har utøvd et slikt press i skyggene for å få en innstilling som passer ham, er det ikke bare uryddig, men et eksempel på politisk feighet.