Det er prisverdig av regjeringen å prioritere de som sliter med rusproblemer og psykiske lidelser når de nå skal gjennomføre en stor helsereform. Regjeringen lover fritt behandlingsvalg, men ikke helt fritt. Rus- og psykiatripasientene får ei liste med behandlingssteder som de kan velge mellom. Det kan være både offentlige og private tilbud, og staten betaler. En har samtidig fjernet det såkalte aktivitetstaket som satte begrensning på hvor mange pasienter de offentlige sjukehusene kunne behandle.

Nå kan de utnytte kapasiteten fullt ut, og til og med øke den. Er køen for lang foran de offentlige sjukehusene, kan en velge behandling hos private, og også da på statens regning, men altså i første omgang er det spesielt de med rusproblemer og med psykiske lidelser som får nyte godt av dette.

Det er et faktum at mange i dag går sjukmeldt lenger enn nødvendig, og samfunnet vil kunne spare store summer på at sjukmeldte raskere er tilbake i jobb. For ikke å snakke om fordelen for den enkelte pasient å slippe lang ventetid med plagene sine. Hvis dette opplegget fungerer og ikke blir for komplisert for den enkelte, vil det uten tvil kunne styrke pasientenes rettigheter.

Pasientene har krav på brev om tidspunkt for oppmøte på sjukehus eller annet behandlingssted innen 10 dager fra de har mottatt henvisning fra lege. I tillegg skal alle pasienter få en frist for når utredning eller behandling senest skal starte. Overholdes ikke fristen, plikter sjukehuset å skaffe et alternativt tilbud.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at det ikke er et mål med denne reformen at flest mulig pasienter skal velge seg bort fra den offentlige helsetjenesten. Målet er å redusere ventetida, styrke pasientenes valgmuligheter og stimulere de offentlige sjukehusene til å bli bedre og mer effektive. Det høres fint ut, men det gjenstår å se.

I Møre og Romsdal ser det i hvert fall ut til at bygging av nytt sjukehus på Oppdøl vil sluke så store ressurser at det blir sparekniven mer enn operasjonskniven som vil prege virksomheten. Med så store innsparinger skal det holde hardt at en kan greie å redusere ventetidene. Testen på det får vi i første omgang fra pasienter med rusproblemer og psykiatriske lidelser.