Meningsmålinger er dyster lesning for regjeringspartiene for tiden. En årsak er at samarbeidet mellom de borgerlige partiene for alvor har begynt å halte. Rehabiliteringsoppholdet i Nydalen i dag, blir derfor viktig.

Nå vil neppe de fire partiene danse i takt etter nye dansetimer på hotellet der samarbeidsavtalen ble unnfanget høsten 2013. Faren for at samarbeidet havner i knestående på parketten er imidlertid så stor, at partene i det minste må bli enige om hvilken takt de skal følge.

Samarbeidet må revitaliseres. De fire partiene må finne bedre måter å løse stridssaker på enn å prøve å spenne bein for hverandre hele tiden. Klarer de ikke det, må Erna Solberg si farvel både til drømmen om en fireparti-regjering og til å forbli statsminister etter 2017.

Møtet i Nydalen er på mange måter en samling i bånn. Høyre har vinket farvel til jubeltallene fra før valget, og er nede på sin laveste oppslutning på fem år. Bare to av ti vil stemme på Høyre nå.

Samtidig kan Arbeiderpartiet for fjerde måned på rad notere seg for at fire av ti vil stemme på dem. Jonas Gahr Støre fyller båten uten å måtte fiske selv. Han kan sitte helt i ro, mens de såkalte samarbeidspartiene fra Nydalen jager velgerne opp i Ap-skuta som panikkslagne flygefisk.

En kombinasjon av borgerlige hjertesaker som ikke varmer velger-hjertene og intern krangel om viktige symbolsaker er ingen god miks for den som vil vinne valg. En vårrydding er derfor avgjørende i valgåret 2015.

Først og fremst må partiene sørge for en bedre dialog om 2016-budsjettet enn det som preget høsten i fjor. Så må de etablere bedre dialog om de mest krevende sakene. Dette er sjølsagt ingen enkel oppskrift.

Særlig de minste partiene brenner etter å synliggjøre hjertesaker. Det kan Sp og SV skrive under på etter åtte år i regjering med Jens. Deler av Frp kjenner på noe av det samme, og tar utløp for det gjennom utblåsningene fra nestleder Per Sandberg.

KrF og Venstre har delvis ufrivillig tatt del i det samme showet, men har også klart å tiltrekke seg rampelys på egen hånd som gjenstridige samarbeidsparter med hjerte for sine saker. Likevel står de bom fast og på stedet hvil på meningsmålingene.

Kanskje hadde ikke Jens Stoltenberg det enklere enn Erna, men han slapp i alle fall offentlig grillfest hver gang det var politiske kameler på menyen. Selv om det førte til kraftig slitasje, klarte de i det minste å holde skuta både flytende og noenlunde på kurs i åtte år.

Nå kan det være så enkelt at velgerne ikke liker politikken den sittende regjeringen serverer. Da vil all verdens rådgivere og strateger komme til kort uansett. Men det kan også være slik at velgerne sliter med å se politikken gjennom grillrøyken fra de interne kampene.

I så fall bør alle de fire partiene ha all mulig interesse av å forsøke en ny oppskrift for å synliggjøre det alternativet de lovte i valgkampen i 2013. Dette må være Erna Solbergs viktigste prosjekt både i Nydalen og fram mot høstens kommunevalg.