Økonomiprofessor Ola Grytten hadde opptil flere gode poenger da han i går innledet på konferansen om byggingen av Hafast. For sikkerhets skyld glimret Ålesund kommune med sitt fravær, og endte ufrivillig opp med å illustrere et av Gryttens hovedbudskap: At vår region kan tape mot andre deler av landet hvis vi ikke makter stå sammen.

Det er viktigere enn noen gang at by og land samarbeider om å utvikle regionen, og det er behov for et sterkt urbant senter. Ålesund må være pådriver i denne prosessen, og ta ansvaret på alvor. For å kunne samle hele regionen, er realisering av fastlandsforbindelse mellom Hareid og Ålesund særdeles viktig.

Gryttens konklusjon var klokkeklar. Hafast er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør bygges jo før jo heller. Ikke bare det. Prosjektet er like lønnsomt som Hordfast og Rogfast. Det til tross kommer Hafast-utbyggingen bak disse to store E39 prosjektene lenger på sør på Vestlandet.

Det er nok flere årsaker til det, men vi kommer ikke unna at lokale debatter om trasévalg er en av dem. Lokale «slanger» var Gryttens treffende beskrivelse for kampen om trasévalg for E39 i vårt område.

Som han påpekte, Bergen- og Stavanger regionene har evnet å stå sammen og selge inn sine store E39-prosjekter som viktige for store befolkningsgrupper. En trenger ikke være professor for å skjønne at det har virkning overfor de sentrale beslutningstakerne i Samferdselsdepartementet og på Stortinget.

De nøyaktig samme argumentene kan brukes om Hafast. Prosjektet skal binde sammen de to mest folkerike regionene på Nordvestlandet. Det argumentet kan bære langt om en står sammen om det.

At Hafast er på plass som trasévalg for E39 er et første skritt på vegen mot realisering. Neste skritt på vegen blir å få midler på plass til å gjennomføre alt nødvendig prosjekteringsarbeid og valg av bruløsning. Når det er gjennomført må målet være at pengene er på plass med tanke på byggestart.

Vi kan ikke sitte og vente til en gang etter 2030 før dette viktige samferdselsprosjektet er gjennomført.