Heldigvis skjer det svært få alvorlige ulykker i norske barnehager. De siste tiårene har det vært økende fokus på barnas sikkerhet, og norske barnehager gjør mye for å bedre den. Det betyr ikke at alt er bra.

Sunnmørsposten har den siste tiden hatt flere saker som omhandler sikkerheten i barnehager. Bakgrunnen for disse er to tragiske hendelser i barnehager i Ålesund. I den ene døde et barn. I den andre ble et barn påført varige, alvorlige skader.

Tilbake sitter fortvilte foreldre som føler at det blir gjort for lite for sikkerheten i barnehager. Blant annet reagerer de på tilsynet som føres. I det ene tilfellet gikk det to år fra ulykka skjedde til sikkerheten i den aktuelle barnehagen ble sjekket av kommunen.

Ansvaret for å føre tilsyn med barnehagene er det kommunene som har. Slik regelverket er i dag, er ikke dette tilfredsstillende. Manglende tydelighet i reglene gjør at det er altfor stor variasjon i hvordan dette tilsynsansvaret blir ivaretatt.

For Ålesunds vedkommende brukes det for eksempel ikke uanmeldte tilsyn. Tilsynene følger dessuten en rullerende plan som betyr at det i gjennomsnitt kan gå åtte år mellom hver gang en barnehage i byen får tilsyn.I tillegg til manglende klarhet i reglene, er det betenkelig at kommunen som en stor barnehageeier, er den som har eneansvaret for å føre tilsyn både for egne og andres barnehager. Kommunen er ingen nøytral tilsynsmyndighet, og bør ha noen som kikker dem i kortene.

Regjeringen har i forslaget til ny barnehagelov gått inn for å gi fylkesmennene ansvar for å føre et slikt overordnet og uavhengig tilsyn. Dette er en viktig forbedring, men lovforslaget går ikke langt nok.

Dette er bare gitt som en mulighet, ikke som et pålegg. Slik høringsnotatet er formulert, ser det også ut til at terskelen for et slikt tilsyn blir for høy. Denne bør ligge lavt for både rutinemessige tilsyn og tilsyn etter krav fra foreldre, slik at endringen fører til reelle forbedringer.

I tillegg må vi få særlige ordninger for alvorlige ulykker. Både foreldre og samfunnet har krav på svar på hva som er årsakene og at alt som er mulig blir gjort for å hindre nye ulykker.

Kanskje skjer det for få ulykker til at vi kan ha en egen «havarikommisjon», men vi må sørge for at lærdommen fra ulykkene fører til forbedringer i alle barnehager. I dag stopper denne læringa altfor ofte opp ved den enkelte barnehageport eller kommunegrense.

I Folkehelsemeldinga som ble lagt fram før påske drøftes det også å forbedre elever og barnehagebarns rettigheter til et trygt miljø. Der nevnes det blant annet at man bør vurdere behovet for en egen lov, tilsvarende det Arbeidsmiljøloven gir voksne arbeidstakere.

En slik lov bør så snart som mulig settes i arbeid. Dette er et forslag som har fått lov til å være i på tankestadiet altfor lenge. Barns helse og sikkerhet er minst like viktig som voksnes, og da må de også få likeverdige juridiske rettigheter som sikrer dette.