Den 22. juli 2011 ble Norge utsatt for en terroraksjon utført av en mann som tok livet av 77 mennesker. Rapporten fra kommisjonen som gransket det som hadde skjedd, var knusende. Angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret. Myndighetenes evne til å beskytte ungdommene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon kunne ha reddet liv. Noe av årsaken til svikten, mente kommisjonen, var at evnen i de ulike etatene til å erkjenne risiko og å ta lærdom av øvelser hadde vært for liten. Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og å bruke planene man har utviklet, har vært for liten. Koordinering og samhandling manglet, og ansvarsfordelingen var ikke tydelig nok.

Statsminister Jens Stoltenberg hadde som statsminister det formelle ansvaret, og tok på seg det. Justisminister Knut Storberget gikk av og tok dermed ansvar, men kunne ellers ha fått et mistillitsforslag mot seg.

Siden de rødgrønne hadde flertall, ville det neppe ha fått noen konsekvenser. Grete Faremo ble ny justisminister fram til Anders Anundsen overtok i oktober i 2013. Når Riksrevisjonen nå kommer med knallhard kritikk av Justisdepartementets evne til å rette opp de manglene som Gjørv-kommisjonen påpekte, er det altså ikke Anundsen aleine som er syndebukken. Han og mange medskyldige lider at det som både norske politikere og byråkrater har vært plaget av lenge; beslutningsvegring og manglende gjennomføringsevne.

Riksrevisjonen påpeker at tre av ni departementer i liten grad har fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn. Det gjennomføres heller ingen systematisk evaluering og oppfølging etter øvelser og hendelser. Justisdepartementet som har styrings- og koordineringsansvaret, har ikke gjort jobben sin. Det virker nesten som om de ulike etatene ikke tror noe tilsvarende 22. juli kan skje igjen.

Alvorlig er det også at det konstateres mangelfull styring og oppfølging av fylkesmennenes beredskapsarbeid. Det er lokalt i fylkene at de fleste kriser oppstår, og det er ikke minst der mannskapene burde ha planene klare og ha øvd seg. Det rimer derfor dårlig med at antall årsverk i beredskapsarbeid hos fylkesmennene er blitt redusert med nærmere 30 prosent fra 2003 til 2014.

Mange partier har hatt medansvar for at vi fortsatt er på etterskudd når det gjelder å rette på den grove beredskapssvikten som Gjørv-kommisjonen i sin tid påpekte. Det kan kanskje dempe lysten til å bruke storslegga mot han som har vært justisminister i halvannet av de fire årene siden terroren rammet oss, men det er ingen tvil om at Anundsen har det politiske ansvaret nå. Og den kritikken han vil få, kommer oppå andre kritikkverdige saker, så det spørs hvor lenge Erna vil holde på ham. Det er sikker tradisjon for at når statsråder blir utsatt for sterk kritikk utenfra, så sitter de trygt. Det er nok også for tidlig for Erna Solberg å gjøre endringer i regjeringen, og det er neppe lurt i forkant av et kommunevalg.

Anundsen har dessuten en mulighet til å vise handlekraft og rydde opp i beredskapen. Den bør han bruke.