365 ungdommer i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane venter på lærlingplass. 215 i Møre og Romsdal og150 i Sogn og Fjordane. Oljenedturen og nedbemanninger i den oljeavhengige industrien lang kysten kan forklare noe av problemet. At bedrifter som er inne i store nedbemanninger er mer tilbakeholde med å ta inn nye lærlinger er forståelig.
Men dette aleine forklarer ikke mangelen på læreplasser.
Tall fra LO i Sogn og Fjordane viser at det strekker seg over hele spekteret av jobber. Både i offentlig sektor og i det private næringslivet sliter en med å framskaffe mange nok lærlingplasser til å fylle behovet.
Det er bred politisk enighet om at vi i framtida vil trenge mer faglært arbeidskraft. Det vil gjelde alt frahelse- og omsorgssektoren til bygg- og anlegg og maritim industri. Dette har igjen ført til appeller til ungdom om åsatse på en fagutdanning, nettopp fordi den typen arbeidskraft i framtida vil bli sterkt etterspurt.
Men dette fordrer at en makter å framskaffe nok lærlingplasser. Det er selve nøkkelen til få fullført en fullgod fagutdanning. En utdanning som innebærer to år med skole og to år som lærling.
I tillegg er det et viktig virkemiddel for å stoppe frafallet i videregående skole. For ungdommer som velgeryrkesfaglig studieretning er det å komme ut i en jobb det siste året av videregående en viktig motivasjon for å fullføre skolegangen og få et fagbrev, framfor å måtte slite skolebenken også det siste året.
LO i Sogn og Fjordane foreslår at en stiller som krav til bedrifter som konkurrerer om offentlige anbud at dehar en lærlingordning, og at dette også blir gjort gjeldende for underleverandører.
Det kan være en vei å gå. Regjeringen økte i revidert budsjett før sommeren lærlingetilskuddet med 2500 kroner per kontrakt. At det ikke synes være nok for å framskaffe nok lærlingplasser gjør at en bør vurdereandre tiltak.
Det offentlige utlyser årlig anbud i størrelsesorden 400 milliarder kroner. Å stille som krav at bedrifter som vil ha en bit av denne kaka har lærlingordninger, kan være verdt å vurdere.