Mens Norges Banks forventningsundersøkelse blant næringslivslederne forteller at troen på lønnsomheten det neste året er fallende, så forteller nyheter fra utlandet at verdien på aksjene på børsene i Kina er begynt å stige igjen, og i går la det amerikanske næringsdepartementet fram tall som anslår at den økonomiske veksten i USA i år blir på 3,7 prosent. Det er langt høgere enn tidligere spådommer.

Mens svikten i de oljerelaterte næringene her i landet har bidratt til at vi nå har en ledighet på rundt 124.000 personer, så bidrar den lave oljeprisen til vekst i mange land som er storforbrukere av olje. I USA, for eksempel, går bilindustrien for fullt, og salget av biler ligger an til å bli det nest største i historien. Etterspørselen etter varer og tjenester på verdensmarkedet kan derfor ta seg opp som følge av billigere olje, og det vil norsk eksporterende fastlandsindustri kunne tjene på.

Innen de bransjene som har levd høyt på høy oljepris og stor aktivitet i oljenæringen, er det grunn til en viss pessimisme noen år framover. I går kom meldingen om at NOV, Sørlandets største arbeidsplass, sier opp 900 fast ansatte og 600 innleide konsulenter. Det vil merkes i landsdelen. Bekymringsfullt er det at økningen i ledigheten på landsbasis har vært størst blant de under 25 år. Ikke minst her bør sysselsettingstiltak og opplegg for etter- og videreutdanning settes inn.

Til tross for økt ledighet så stiger den totale sysselsettingen med 11.000 personer i sommer, slik at 68,2 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder er i arbeid. Det er en høy andel i internasjonal målestokk. En ledighet på 4,5 prosent er da også relativt lavt i verden. Danmark har en ledighet på 6 prosent, Sverige har en ledighet på 7,4 prosent, og i EU sett under ett er ledigheten nå på 9,6 prosent. Det er sjølsagt til liten trøst for de ledige.

Den omstilling som må til for å vokse selv med lav oljepris, må bedriftene greie selv, men de vil ha bruk for hjelp og støtte fra myndighetene. Regjeringen satser på å stimulere kreativiteten, og det er bra. I tillegg bør skatteopplegget som kommer sammen med statsbudsjettet i høst, inneholde en kraftig reduksjon i selskapsskatten, helst ned fra 27 til 20 prosent. OECD har påpekt at det er denne skatten som virker mest hemmende på økonomisk vekst, og når Sverige og Finland har satt ned denne skatten til henholdsvis 22 og 20 prosent, så kan ikke Norge være dårligere.

Også en endring av formuesskatten som gjør den mindre skadelig for private norske bedrifter, bør komme. Det ligger vel også i kortene et nytt rentekutt. Svikten i skatteinntekter vil også gå kraftig ut over kommuneøkonomien, særlig i deler av landet der de oljerelaterte arbeidsplassene har dominert. Svikten må kompenseres slik at kommunene som velferdsprodusenter ikke blir skadelidende.

På noe sikt, kanskje i 2017 eller i 2018, kommer etterspørselen etter olje til å øke så mye at oljeprisen stiger, om enn ikke til gamle høyder, men nok til at det blir økt aktivitet offshore verden over. Da bør norsk oljenæring stå klar, rustet med nye produkter og ny teknologi.