Prioriteten for både helseforetak og kommuner må være ordninger som er til pasientenes beste
I onsdagsavisa kunne vi fortelle om 96-årige Annie Søreide som ble sendt hjem
fra sjukehuset, forslått og ute av stand til å bevege seg fra sofaen i stua
og ned trappen til soverommet. Pårørende fikk gjennomslag for ny innleggelse
på sjukehuset, men der ble hun igjen utskrevet og fortsatt like dårlig ble
hun sendt hjem. Der skjedde det fatale at hun ramlet ut av sofaen på stua og
fikk et brudd i hofta. Sannsynligvis har alle parter, både sjukehuset og
kommunen, handlet etter bokstavene i regelverket i samhandlingsreformen, men
har de handlet som medmennesker? Søreide skulle selvsagt ha blitt tilbudt en
sjukeheimsplass første gang hun ble utskrevet fra sjukehuset. Hun hadde
behov for hjelp og tilsyn hele døgnet, og da er ikke hjemmebasert omsorg
godt nok. Ålesund kommune har opplagt sviktet i denne saken.
Vi kommer nok dessverre til å oppleve flere slike saker i tiden som kommer.
Det heter seg at kommunene og helseforetaket skal inngå en avtale om de
utskrivningsklare pasientene. Striden i Møre og Romsdal handler om at
kommunene krever at pasienter skal returneres til kommunehelsetjenesten i
vanlig kontortid, og at det ikke skal skje i helgene. Det høres ut som et
fornuftig krav, og for samfunnet må det være billigere at pasienter blir
værende på sjukehuset i helgene, framfor at alle kommunene skal øke
helgebemanningen på sine mottak.
Det er flott at helseforetaket og kommunene sitter sammen og forhandler, men prioriteten for begge parter må være ordninger som er til pasientens beste. Det er viktigere enn økonomien. Valget som Ålesund tok i fru Søreides tilfelle var ikke til pasientens beste, men for kommunen var det billigste løsning. Slik kan vi ikke ha det!
Som for de fleste slike store reformer så er nok også denne underfinansiert fra statens side. Hele samhandlingsreformen hadde som utgangspunkt at staten skulle spare penger. Det var ikke en bedring av pasientenes helse og deres ve og vel som var viktigste drivkraft, selv om forebygging av sjukdommer ble definert som en viktig kommunal oppgave. Men hvor er pengene til det? Og hvor er det blitt av samarbeidsplanene mellom kommunene? Det er mye ledig plass ved Ålesund sjukehus. Kunne ikke kommunene inntil de får på plass egne distriktsmedisinske sentra slå seg sammen og drive en etasje i sjukehuset med utskrivingsklare pasienter. De burde kunne greie det til under en døgnpris på pasient på 4.000 kroner.
Ordningen er nå slik at kommunene skal betale en del til helseforetakene for det det koster å behandle egne innbyggere i sjukehus. Fem milliarder kroner er flyttet fra sjukehusene til kommunene for å finansiere disse pasientene, og dermed skal sjukehusene få pengene tilbake. Det gjenstår å se om systemet vil fungere. Frykten kan være at det blir pasientenes velferd det skal knipes inn på i denne transaksjonen.
