Færre oljekroner

Avkastningen fra oljefondet er så lav at vi bør flytte øvre grense for uttak fra fire til tre prosent.

Både stats- og finansminister var raske med å skyte ned forslaget fra sentralbanksjef Øystein Olsen om å endre den såkalte handlingsregelen slik at politikerne maksimalt kan ta tre prosent fra oljefondet inn i norsk økonomi årlig, mot nå fire prosent. Begrunnelsen fra Olsen er at den avkastningen vi kan forvente fra oljefondet i det vanskelige finansmarkedet vi kan se framover, vil være godt under fire prosent. I det tiåret vi har hatt denne handlingsregelen har den årlige avkastningen i gjennomsnitt bare vært på 2,5 prosent, og vi har unngått å tappe fra fondet ved å ta inn i statsbudsjettet mindre enn fire prosent. Faktisk bruker vi nå bare rundt to prosent av avkastningen. Det vil med andre ord ikke bety noe negativt for det offentlige forbruket her i landet om vi følger Olsens råd og setter handlingsregelen til tre prosent. Den viktigste effekten av det er en større disiplinering av utgiftskåte politikere. Bruker vi mer enn tre prosent vil vi med dagens svake avkastning begynne å spise av pensjonsfondet lenge før den store eldrebølgen setter inn.

Det å ta for mye oljepenger inn i norsk økonomi, og særlig hvis disse pengene brukes til å drifte en stadig økende offentlig sektor, medfører en stor risiko for det konkurranseutsatte næringslivet her i landet. For høyt oljepengeforbruk vil gi et økt kostnadsnivå og en svekket konkurranseevne, særlig for den delen av industrien og servicesektoren som er arbeidsintensiv. Hele industrigrener kan bli borte gjennom utflagging eller konkurs. Vi er allerede et høykostland som har et næringsliv der nesten bare kunnskapsintensive produkter kan produseres til priser markedet vil akseptere. Vi bør unngå å gjøre også mange av disse bedriftene ulønnsomme.

Både statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen har advart kraftig mot det kommende lønnsoppgjøret og de skadelige effektene altfor høye lønnstillegg kan komme til å få. I dette bildet vil ikke minst veksten i lederlønninger også kunne få en alvorlig smitteeffekt.

I tillegg bør arbeidet med neste års statsbudsjett ha preg av forsiktig bruk av oljepenger, helst like forsiktig som for inneværende år. Hvis politikerne har ryggrad nok til å pålegge seg selv et uttak på under tre prosent av oljefondet til enhver tid, er det ikke sikkert det er nødvendig med et formelt vedtak om å flytte grensen ned fra fire til tre prosent. Men det er vel grunn til å frykte at politikerne ikke har slik ryggrad, så det tryggeste på sikt er nok å forandre handlingsregelen.

Hvis vi mister den siste resten av industriarbeidsplasser her i landet, er risikoen stor for at det blir et varig tap. Det vil i så fall bli en ulykke for landet, ikke minst for distriktene, og det vil kunne føre til en ytterligere sentralisering til byene og bynære strøk. Sentralbanksjef Øystein Olsen kom med kloke råd som politikerne gjør lurt i å lytte til.