Leder torsdag 7. juni:

Jødehets i Norge?

To undersøkelser i det siste har vist at det finnes urovekkende mye antisemittisme i det norske samfunnet. Den store undersøkelsen som Holocaustsenteret har gjennomført, viser at rundt 12,5 prosent har klare fordommer mot jøder. Det utgjør rundt 600.000 nordmenn, og selv om andelen her i landet er nokså lik den en finner i våre naboland, er det likevel rester av et mørkt kapittel både i norsk og europeisk historie som her kommer til syne. Det finnes bare rundt 1500 jøder igjen i Norge. De fleste av oss kjenner ingen jøder og vet lite om hva jødene står for, deres religion og deres tradisjoner. Mye av antisemittismen kommer nok derfor av manglende kunnskap. I tillegg får antisemittismen næring av misnøye med Israels holdninger og handlinger overfor palestinerne i Midtøsten-konflikten. Holocaustsenterets undersøkelse viser da også at støtten til staten Israels politikk i Midtøsten-konflikten er lav og synkende. Det er nå tre ganger så mange nordmenn som støtter palestinerne enn det er Israel-sympatisører. Å koble synet på jøder generelt og norske jøder spesielt til staten Israels politikk er både misvisende og grovt urettferdig. Norske jøder hefter ikke for det som israelerne måtte gjøre i Midtøsten.

Det mosaiske trossamfunn har gjennomført sin egen undersøkelse blant sine medlemmer, og også denne undersøkelsen viser at grensene mellom antisemittisme og Israel-kritikk flyter sammen. Nesten alle jødene som er spurt i undersøkelsen mener mediedekningen av Midtøsten-konflikten er den viktigste årsaken til økt antisemittisme i det norske samfunnet. Diskrimineringen og antisemittismen slår særlig sterkt ut over jødiske barn som utsettes for jødevitser og annen trakassering. Dette er noe som skolene må gripe mer tak i. Også muslimske menigheter bør ta opp dette temaet. Det er ikke akseptabelt med antisemittisme i Norge.

Opplysning kan være en motgift. Mange har for- dommer mot jøder som kommer av kunnskapsløshet. Mer kunnskap både om jødenes historie og om de norske jødenes situasjon i dag kan kanskje fordrive noe av den verste hetsen, og både myndigheter og media har et ansvar for å skape et tydeligere skille mellom staten Israel og Israels politikk og jødene som etnisk gruppe. Norge har en mørk fortid når det gjelder forholdet til jødene. Ikke bare bidro nordmenn til at over norske 700 jøder ble tvangssendt til utryddelsesleirene i Tyskland og Polen under krigen. I grunnloven av 1814 ble det også innført forbud mot at jøder skulle få adgang til riket, og det gikk nesten 50 år før Henrik Wergeland fikk fjernet denne paragrafen. Det faktum at Holocaust-undersøkelsen viser at nesten hver femte nordmann tror at det finnes en slags verdensomspennende hemmelig jødisk konspirasjon, forteller at noe har gått galt med undervisningen i det norske skoleverket. Vi bør ikke akseptere antisemittisme. Også det er en form for rasehat som må bekjempes.

600.000 nordmenn har fordommer mot jøder som ikke kan kalles noe annet enn antisemittisme

Se - en AaFK-spiss som scorer

Toppscoreren i 3. divisjon gjorde hat trick og sørget for AaFK 2-seier.

Verk frå kunstlegenda til Flø:

Lyst på ein Picasso?

Har du mellom 30.000 og ein million kroner å avsjå, kan du få ein kunstklassikar på veggen.

Her setter de ny verdensrekord i kiting

352 utøvere trosset den sterke vinden.

Lærerstreiken: – Feil å legge skylden på KS

Lærerne er ferdige med streiken, men KS og Utdanningsforbundet krangler fortsatt.

Regjeringskvartalet åpnes for publikum

Første gang siden 22. juli-terroren

Overvåket politibesøk

Ålesunder monterte overvåkingskamera ved inngangspartiet i blokka.

Kloakk-klage førte ikkje fram

Søre Sunnmøre Reinhaldsverk braut ikkje reglane.