Kostnadene for drift av ambulansene i Helse Midt-Norge sprekker så det suser. Allerede nå ligger ambulansedrifta over 30 millioner bak budsjett, og prognosene peker mot en sprekk på 23 prosent.

Nå er det selvsagt ikke lett å lage budsjett for et nytt foretak, og det må være lov å trå feil. Likevel er det oppsiktsvekkende at det bommes så grovt, ikke minst med tanke på at grunnlaget var kostnadene foretaket hadde da private sto for driften. Her smaker det av hastverksarbeid og en særdeles kostbar politisk prestisje.

Det meste av overskridelsene skyldes sprekk på lønn. Så kommer finanskostnader knyttet til kjøp av 60 nye ambulanser, nytt IKT-system og økte pensjonskostnader i forbindelse med overgang til offentlig tjenestepensjon. Alt dette er greie forklaringer, men spørsmålet er hvorfor det var umulig å forutse disse kostnadene. Det burde ikke overraske at det koster å ta opp lån til nye ambulanser.

Kanskje var det også «grums» i de private foretakene som var vanskelig å vite om på forhånd, og det er flott at helsedirektører tar fatt i eventuelle brudd på arbeidsmiljølova. Det bør ikke bare avgrenses til ambulanseforetaket. Helse Midt-Norge hadde 28.000 slike brudd bare på to måneder i fjor sommer.

Styret har nå gått løs på kostnadssmellen for å få kontroll på økonomistyringen. Forhåpentligvis virker disse raskt, og så må man unngå flere «overraskelser».

Til det er prisen på politisk prestisje og prinsipper allerede blitt for høy. Slik det ser ut nå er mye av dette penger som kunne kommet pasientene til gode.

Regionen hadde ifølge helseforetakets daværende ledelse ingen dårlig ambulansetjeneste da det ble vedtatt å sparke de private driverne ut. Det ble også sagt at den offentlige drifta ikke skulle koste mye mer, til tross for at man var klar over behov for investeringer og samordning av lønns- og pensjonsvilkår.

Før vedtaket om en heloffentlig ambulansetjeneste ble fattet, tok flere til orde at det var behov for en forutgående konsekvensanalyse. Dette ble avvist. Tallene som nå er kommet på bordet, viser at det var et feilgrep. Styret burde hatt et bedre fundament for beslutningen – i alle fall når det gjelder økonomien.