Selv om Jens Stoltenberg fortsatt i halvannen måned først og fremst skal lede Arbeiderpartiet, så bruker han sikkert også mye tid på å forberede seg til den viktige nye jobben som NATOs generalsekretær. Fram til han tar over i oktober må han nikke bare ha lært organisasjonen å kjenne, men også ha lagt planer for hvilke oppgaver som er de viktigste for NATO å satse på de nærmeste årene. Forholdet til Russland og Vladimir Putin står nok øverst på dagsorden.

Putin har sagt at Russland har legitime interesser i naboland der det finnes store russiske minoriteter. Det gjør det i mange av de tidligere sovjetiske republikkene som nå er blitt selvstendige stater. Også så nært oss som i Estland bor det en stor russisk minoritet. Mest akutt er nok situasjonen i Ukraina, der det bor rundt ni millioner russisktalende ukrainere i den østlige delen av landet. Putin har forsikret at han ikke ønsker en oppdeling av Ukraina, men det er all grunn til å få til en ordning mellom Kiev og Moskva, og gjerne med USA som støttespiller, får å få dempet konfliktnivået mellom ukrainsktalende og russisktalende ukrainere.

Hvis disse konfliktene ikke er løst før Stoltenberg tiltrer, så får han hele dette problemkomplekset i fanget. Knapt noe annet tema vil på kort sikt ha mer å bety for avspenning og stabilitet i Europa enn nettopp enighet mellom Russland og dets naboer.

I NATO har det lenge pågått en strid om organisasjonens sentrale strategiske oppgaver. Noen ønsker at NATO skal fortsette å engasjere seg for å skape fred i urolige områder i verden. Andre mener at når den NATO-ledede ISAF-styrken trekkes ut av Afghanistan ved årsskiftet, så bør NATO konsentrere seg om Europa og det som tradisjonelt har vært alliansens hovedoppgave, nemlig det å sikre medlemslandenes forsvarsevne gjennom at alle forplikter seg til å støtte hverandre i tilfelle et angrep eller en trussel om angrep.

Hittil har nok denne sikkerhetsgarantien i stor grad hvilt på britiske og amerikanske atomvåpen, men i tiden som kommer vil nye sikkerhetsutfordringer kunne oppstå som ikke kan løses med atomvåpen.

Terrortrusselen er allerede et faktum. Det samme er elektroniske angrep, såkalte cyberangrep. Sabotasje mot energiforsyning og også oppblomstring av nye masseødeleggelsesvåpen er også en potensiell trussel som NATO må planlegge beskyttelse mot, og felles for alt dette er at også de europeiske NATO-landene må ta en større del av den økonomiske belastningen med sitt eget forsvar.

Når Jens Stoltenberg tar over som generalsekretær i NATO så blir han øverste sivile sjef i verdens største militærmakt med over 900 millioner innbyggere i 28 medlemsland. I tillegg har NATO partnerskapsavtaler med 22 andre land, deriblant både Russland og Ukraina, og også 10 land i Midtøsten, så det mangler ikke på oppgaver. Likevel vil nok de sikkerhetsmessige utfordringene i Europa og forholdet til Russland være den viktigste oppgaven for Stoltenberg å begynne med.