Krigsseilernes innsats under andre verdenskrig er udiskutabel, likeså dens betydning for krigens utfall.
Den norske handelsflåten deltok allerede i 1939 på alliert side. Den var den gang verdens fjerde største med cirka 1 000 skip. Så mange som 473 fartøyer var senket før freden kom i 1945, og om lag 3 700 krigsseilere hadde mistet livet. Norske skip fraktet krigsmateriell, drivstoff og andre nødvendige varer mellom allierte land. Den norske handelsflåtes innsats fikk avgjørende betydning for krigens ut fall, noe både Churchill, Roosevelt og militære ledere uttalte flere ganger. For å sitere en engelsk general: «Uten den norske handelsflåten, kunne vi bare be Tyskland om betingelsene for å kapitulere».
Glemt og robbet
Men – og det bør være kjent – fikk sjøfolkene en lite verdig behandling da de kom hjem etter krigen. De hadde vært utsatt for ekstreme lidelser og psykiske påkjenninger i over seks år, truet som de var av fiendtlige fly og ubåter.
Da de kom hjem var imidlertid fredsrusen over, og deres krigsinnsats ble oversett og glemt. Det aller verste var regjeringens tyveri av sjøfolkenes opptjente hyrer fra Nortraships hemmelige fond. Som sikkert de fleste vet, måtte de samme sjøfolkene også føre en årelang og nedverdigende kamp for å få hevet krigsskadepensjonene, og altfor mange opplevde dessverre ikke å få noe som helst.
Noen kanskje har fått med seg et innlegg i Aftenposten og Sunnmørsposten, der fem krigsseilere skriver følgende: ”Vi fem som skriver dette har tre ting til felles. Vi nærmer oss alle 100 år. Vi var krigsseilere under andre verdenskrig. Og vi overlevde, slik at vi kan fortelle vår historie. Ikke alle var like heldige.” De fem er Charles Remø (92), Søren Brandsnes (95), Ingvald Whal (95) og brødrene Fritjof (94) og Aksel (97) Remø. På vegne av de siste gjenlevende krigsseilerne fremmer de et beskjedent ønske: En årlig bevilgning på 1,5 millioner kroner for å få fullført et register over samtlige norske krigsseilere.
Ydmykende avslag
Når vi har i minne alle millioner og milliarder som den norske regjering strør om seg med til mer eller mindre korrupte regimer, i millionlønninger til direktører i statlige bedrifter og til forskjellige «populære» prosjekter, skulle man tro dette var en kurant sak, men nei: Kunnskapsdepartementet har sagt nei til ønsket fra krigsseilerne!
Det er sårt, utrolig og uforståelig. Ønsket fra fem gamle krigsseilere, som i høyeste grad var medvirkende til at vi igjen fikk vår frihet, blir avslått av et departement som sågar heter kunnskapsdepartementet. Det har med dette blottlagt at det der skorter sårt på kunnskap.Avslaget er ydmykende og lite verdig en rik sjøfartsnasjon.De som stiller seg bak dette avslaget er i mine øyne mindre enn null verd.