At Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke mangler evne eller vilje til å fange opp stemningen på Nordmøre kan kanskje forklares med beliggenhet og nedslagsfelt. At heller ikke NRK Møre og Romsdal, som ihvertfall i navnet prøver å gi inntrykk av å dekke hele fylket ikke evner å fange opp eller formidle dette, kan kanskje forklares med at bare 3 av 45 årsverk i NRK Møre og Romsdal er plassert på Nordmøre.

Om det skyldes slett forarbeid eller om det skyldes vrang vilje, så er det i alle fall et tydelig signal om at den rådende stemningen på Nordmøre er alt annet enn grunnløs. Når tre av de fire største mediehusene i fylket velger å overse de tydelige bevegelsene i folkedypet på Nordmøre, så bærer det bud om at bakgrunnen for uroen er høyst reell.

Nå handler ikke dette om at mediene i andre deler av fylket skal forstå at mange på Nordmøre føler at de har blitt forbigått, oversett og neglisjert i årevis. Det handler ikke om manglende høyskole, nedleggingstruet sykehus og flytting av politimesterembedet. Det er ikke nødvendigvis urimelig at de tre redaksjonene er farget av sin plassering og tilhørighet.

Men når de tre redaksjonene får det for seg at de skal måle stemningen i fylket og utelater det mest åpenbare svaralternativet for store deler av befolkningen på Nordmøre, så er det manipulativt. Om det skjer på grunn av manglende kompetanse eller om det er gjort med overlegg er ikke godt å si, men å manipulere meningsmålinger er uansett årsak en handling som er alvorlig, ikke bare for et fylke som knaker i sammenføyningene, men for troverdigheten for en samlet norsk presse.

Om det er oppsiktsvekkende at pressen kan gå på en smell, så er det ikke mindre oppsiktsvekkende at det utførende byrået gjør det.

I stedet for å ta selvkritikk på en mangelfullt utformet undersøkelse, sier Arve Østgård i Sentio til Tidens Krav at man ikke kan ta hensyn til alle smågrupperinger. At 60 000 personer omtales som en «smågruppering» man ikke kan ta hensyn til i en undersøkelse som omfatter en befolkning på 265 000, er en interessant uttalelse fra en leder i et meningsmålingsinstitutt. Selv om man forutsetter at det manglende svaralternativet bare er relevant på Nordmøre, noe det egentlig ikke er mulig å vite noe om, så er uttalelsen i overkant kreativ.

Men det å være kreativ for et meningsmålingsinstitutt gir omtrent like god troverdighet som kreativ bokføring for et regnskapsbyrå.

Østgård stopper imidlertid ikke der. Til Romsdals Budstikke forklarer Østgård kritikken som rettes mot undersøkelsen med «hatsk stemning», samtidig som han fastholder at hovedfunnet i undersøkelsen står fast; at flertallet vil at fylket skal stå samlet.

At hovedfunnet står fast er i beste fall synsing. Når Sentio gjennom sin leder Arve Østgård forklarer kritikken med «hatsk stemning» er det imidlertid ikke bare grunnløs synsing, det er å forlate rollen som objektivt meningsmålingsinstitutt til fordel for rollen som aktiv samfunnsdebattant. Begge deler må være mildt sagt utfordrende for en aktør som ønsker å være en ledende samfunnsvitenskapelig kunnskapsbedrift.

Jeg kan for ordens skyld opplyse om at det ikke er «hatsk stemning» som ligger til grunn for at mange på Nordmøre ønsker å skille lag med resten av fylket. Ikke mer enn det er hatsk stemning som ligger til grunn for at mange på Sunnmøre ser sørover, og ikke mer enn det er hat som ligger til grunn for fylkets prioriteringer opp gjennom årene.

Men jeg tror oppriktig at det beste for å bevare vennskapet mellom fogderiene vil være at vi skilles som venner, og slutter å kjempe om de samme ressursene i samme forvaltningsenhet.