Bevisene på konspirasjonsteoriene manglet, disse må på bordet ved en anke. Avisen antyder således at Kristiansund kommune ikke har ført saken godt nok, og støtter dermed lederen i avisen Tidens Krav 30.06.2016, som anklager kommunen for ikke å ha benyttet tyngre juridisk ekspertise enn sin egen kommuneadvokat.

Les lederen fra 2. juli: «Kristiansund tapte: Mistanken er der, men bevis manglet»

På Sunnmøre fremheves at mistankene mot Molde fortsatt råder. De er åpenbart ukjent med at i Molde er det flere ganger forsøkt å vekke Riksrevisjonens interesse for saken. Først i forbindelse med helseminister Strøm-Erichsens ubegrunnede skroting i 100 mill. klassen av byggeklare planer, etter at statssekretær Ingebrigtsen krevde Molde nye sykehus på Eikrem flyttet så nær Kristiansund at det kunne aksepteres der.

Direktør Astrid Eidsviks omfattende nullstilling til ensidig fordel for alternativet lengst unna Ålesund, sykehuset som hun ifølge henne selv var så bekymret for, ble også rapportert til Riksrevisjonen. At tidligere ordfører Øyen i Kristiansund slettet alle sine e-poster og SMSer er selvsagt heller ikke på grunn av kokkelimonke. Slike mistanker mot Kristiansund og Ålesund eksisterer åpenbart bare i Romsdal, og er ikke verd å nevne.

Årsaken til at Kristiansund tapte rettsaken var altså at kommuneadvokaten ikke var god nok. Nå starter jakten på en topp-advokat til ankesaken. Ordfører Nergaard mener dessuten at dommen er feil. Da har han gitt seg selv knapt annet alternativ enn å anke.

Ordfører Nergaard hevder Kristiansund kommune gikk til rettsak fordi de trodde de kunne vinne. Det er langt mer sannsynlig at de gikk til rettsak for å trenere byggingen av sykehuset, i håp om at neste valg gir et annet politiske flertall på Stortinget. En anke er derfor meget sannsynlig - de tror ikke de kan vinne rettsaken, men de tror de kan utsette sykehusbyggingen på Hjelset.

En anke er også i tråd med det vi alle erfarer - i Kristiansund er mottoet «vi gir oss aldri». De hevder de fører rettsaken på vegne av hele Norge, men faktum er at de ikke aksepterer avgjørelser som går dem imot, og trenerer i all evighet. De fremhever stolt «vi gir oss aldri», samtidig som de påstår de kjemper for demokratiet. Dette er et paradoks - hvordan vil et demokrati fungere hvis ingen i mindretall aksepterer flertallsavgjørelsene, fordi de alltid har mottoet «vi gir oss aldri»?

En tilhenger av lokalsykehus blir ikke automatisk tilhenger av fellessykehus fordi han respekterer at beslutningen om fellessykehus er tatt. Selv om dette synes å være rådende resonnement i Kristiansund. Derimot er det på Nordmøre blitt mange motstandere av fellessykehus som tidligere var for, etter at beslutningen om lokaliseringen av fellessykehuset til Hjelset ble tatt.

Rettsaken viser at Kristiansund ikke føler seg trygg på at helseforetakets dårlige økonomi er tilstrekkelig til å stoppe fellessykehuset. Hvis det ikke er penger til et fellessykehus på Hjelset så hadde de jo ikke behøvd en rettsak for å stoppe det, ei heller anke. Men i så fall er det heller ikke penger til et sykehus på Storbakken.

Ifølge ordfører Nergaard er plan A rettsaken, som argumenterer for å flytte fellessykehuset til Storbakken. Rådmann Ingebrigtsen sier at plan A er sykehus som i dag, som innebærer å bevare lokalsykehusene. Kommunen har dermed to ulike planer A samtidig: fellessykehus, og lokalsykehus. Tapet i Tingretten gjør at ordførerens plan A om å trenere sykehusbyggingen har mindre sjanse for å lykkes, selv om saken ankes til Lagmannsretten; anken kan jo bli avvist.

For at rådmannens plan A skal lykkes, er man avhengig av at økonomien til helseforetakene skades i så stor grad at det stopper finansieringen av fellessykehuset. Legene på Sunnmøre og Nordmøre har jo offentlig proklamert at de ikke vil støtte sparetiltak for å finansiere et sykehus på Hjelset. Vi kan derfor forvente oss enda rødere tall i regnskapene til helseforetaket framover.