For det første må vi erkjenne at vi alle ble for ivrige og overkontraherte i den grad at balansen i markedet ville vært ødelagt selv om aktivitetsnivået og etterspørselen hadde blitt opprettholdt. Nå står vi der vi er, med et voldsomt overskudd av fartøyer og usikkerhet om når markedsbalansen vil være tilbake; det vil i alle fall ta flere år.

Det er sannsynlig at bankenes medvirkning til sammenslåinger vil kreve en arbeidskapital som kan gi beregnelighet over flere år. Derfor har vi sammen med et amerikansk investeringsfond etablert et fond på USD250 millioner.

Det er ikke slik som Sunnmørsposten skriver på lederplass 2. juni, at vårt nye fond skal snu næringen opp ned, og true aktiviteten på Sunnmøre og den betydning den har for maritime kompetanse i Norge.

Tvert imot, fondet kan bidra med nødvendig kapital til konstruktive løsninger som ellers ikke lar seg gjennomføre. Vår modell er at driften forblir der den er nå, mens finans- og markedsføring samles i et felles selskap. Det gir stordriftsfordeler. Fellesselskapet er tenkt å børsnoteres en gang i fremtiden.

I mellomtiden vil eierskapet fordeles basert på de skipsverdier som bringes inn i fellesskapet. En aksjonæravtale vil gi aksjonærene beskyttelse og ingen eier vil ha kontroll.

Kommentar: Sjøslag om rederiene

Historisk sett så var de norske offshorerederier de første til å internasjonalisere seg og har i dag en dominerende rolle. Den viktige maritime klyngen på Sunnmøre leverer i dag varer og tjenester globalt. Et samarbeid mellom rederiene er ikke en trussel for den maritime klyngen, men heller en mulighet for fremtidig vekst og utvikling.

Vår modell krever selvfølgelig en markant mentalitetsendring fra å kontrollere alt selv til å dele kontrollen og samarbeide med tidligere konkurrenter i et felles eierskap. Kun dem som er forberedt på konstruktivt å trekke i samme retning bør bli med i fellesskapet.