Mitt innlegg på vegne av Bokmålsforbundet 14.06.16 har åpenbart truffet et ømt punkt hos Egil Røssaak, som svarer i et innlegg i Smp. 15.07.16. Ifølge ham skal vi være både kunnskapsløs og nynorskhatere.
Røssaak har vært inne på Bokmålsforbundets hjemmesider, og funnet ut at vi kjemper for at: «Norge skal få ett skriftspråk, det som i dag kalles moderat bokmål». Dette er Bokmålsforbundets langsiktige mål som vi ønsker å oppnå ved å overtale befolkningen. Dette i motsetning til Noregs Mållag som ønsker lover og regler som pålegger befolkningen å bruke nynorsk.
Bokmålsforbundet hevder også at nynorsk fortsetter nedgangen. Dette er vel dokumentert ved offentlig statistikk. På landsbasis er nynorsk i grunnskolen nå helt nede i 12,3 prosent. På videregående kun 6,4 prosent.Røssaak reagerer også på at Bokmålsforbundet hevder at nynorsk ikke er et språk, men en målform.
Dette er vi ikke alene om. Stephen J. Walton, professor i nynorsk skriftkultur ved Høyskolen i Volda skriver i en artikkel i boken: «Nye røyster i nynorskforskninga» : «Konklusjonen må altså bli at korkje nynorsk eller bokmål er språk. Norsk er et språk, men med to målformer».
Samme oppfatning har tidligere språkdirektør Sylfest Lomheim, og tidligere formann i Noregs Mållag Olav Randen. Det er vel dokumentert at mesteparten av hva Aasen skrev var på riksmål, også etter at landsmål og riksmål ble likestilte målformer i 1885. De fleste brev, og hans dagbøker var skrevet på riksmål helt frem til hans død i 1896. Kanskje angret Ivar Aasen på hele landsmålsopplegget, siden han åpenbart selv foretrakk å skrive riksmål resten av sitt liv.
Når Røssaak karakteriserer den bokmålsvariant (moderat bokmål) som brukes av ca. 85 prosent av bokmålsbrukerne som «stivt konservativt bokmål», og i tillegg selv bruker radikale bokmålsvarianter som sjøl, snakka, blei samt den ubestemte artikkel ei, så forteller dette med all tydelighet hvor han står språkpolitisk.
Disse former kommer opprinnelig fra nynorsk, og er svært lite brukt i bokmål, jf. Leksikografisk bokmålskorpus som inneholder over hundre millioner ord fra tekster i mange ulike sjangre. Røssaaks foretrukne form «sjøl» har en bruksfrekvens på tre prosent mot 97 prosent for «selv». Samme bruksfrekvens har formen «snakka». På samme nivå ligger også formen «blei», samt den ubestemte artikkel «ei».
Når Bokmålsforbundet karakteriserer Røssaak som «samnorskaktivist» mener vi å ha våre ord i behold. At Røssaak selv ikke vil vedkjenne seg sitt språkpolitiske ståsted, er hans, og ikke Bokmålsforbundets problem.