Språkvalg for vestlandsregionen

Identitet: Noregs Mållag sier nynorsk er en viktig identitetsbygger på Vestlandet. Bokmålsforbundet er ikke like begeistret for Ivar Aasen. Foto: Knut Arne Aarset 

Ytring

I intensjonsavtalen for sammenslåing av fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er man kommet fram til følgende formulering om målform i den nye Vestlandsregion: «Nynorsk har vore, og er ein viktig felles identitetsbyggar. Lokale skilnader i kultur vil, og skal framleis vere, viktig og eit felles mål å ta vare på».

I praksis åpner dette for at man skal kunne bruke både bokmål og nynorsk som administrasjonsspråk. At nynorsk ikke ble valgt som eneste tillatte målform i regionen, har fått nynorskaktivistene og deres støttespillere opp på barrikadene.

I Sunnmørsposten 24.09.16 sier leder i Noregs Mållag, Magne Aasbrenn, at Mållaget ikke kan godta noe annet enn at den nye Vestlandsregion blir administrert på nynorsk. Hans hovedargument er at nynorsk har en lang tradisjon på Vestlandet, og at det er et flertall av kommuner i regionen som har nynorsk som administrasjonsspråk.

Å kun telle antall kommuner i regionen uten å ta hensyn til kommunenes folketall, og innbyggernes individuelle språkform, gir et helt feilaktig bilde. Det er tross alt forskjell på Bergen som har 278.000 innbyggere, og Utsira som har 203 innbyggere.

Ottar Grepstad, direktør i Nynorsk kultursentrum har fått utarbeidet en faktasamling om språk i Vestlandsregionen. Her dokumenteres det at det ved individuell språkbruk i regionen så er det et stort flertall av bokmålsbrukere. Dette gjelder både i grunnskolen, i videregående skole, blant vernepliktige, og ved bruk at skriftspråk privat.

Ikke desto mindre mener Aasbrenn at bokmål skal forbys i administrasjonen i Vestlandsregionen.

Målfolk har sin egen oppfatning om hva som er språklig demokrati. For å være litt mer konkret om språket i den nye Vestlandsregion: I grunnskolen i Rogaland er bare 23,5 % nynorskbrukere, i den videregående skole kun 5,36 %. Tilsvarende tall for Hordaland er følgende: 38,45 % og 21,28 %. For Sogn og Fjordane 97,59 % og 87,20. Totalt i Vestlandsregionen er det i grunnskolen bare 37,9 % nynorskbrukere, på videregående kun 21,5 %. Hva er så Vestlandets språklige identitet?

Målfolket mener åpenbart at det er nynorsk, og vil derfor ekskludere alt som heter bokmål i regionen.

Bokmålsbrukere som utgjør det store flertall i Vestlandsregionen skal angivelig mangle både kultur og språklig identitet.

Å kreve at nynorsk skal være eneste tillatte målform i Vestlandsregionen er intet annet enn ren ekstremisme.