Er det god nok kvalitet i frivillig sektor? Det spørs hva man mener med kvalitet. I Folkehelse-meldingen (2015) står det: «Frivilligheten er en avgjørende kraft i samfunnet. Det at folk engasjerer seg og tar ansvar i nærmiljøet, bidrar til å bygge fellesskap og redusere ensomhet. Frivilligheten skaper glede, trivsel, tilhørighet og fremmer helse og demokrati.»
Kjenner vi oss igjen i dette? Hvis vi legger dette til grunn – ser bort fra resultatlister, tabeller osv. – kan vi si at vi lykkes?
Det legges stor vekt på utvikling i samfunnet, men hva betyr det? Bare noen veldig få blir den beste, uansett hva vi driver med. Det gjelder om det er en person, en bedrift, et lokalsamfunn, en by eller et land. Det finnes kåringer av «den beste» i mange sammenhenger. Utvikling kan måles på mange måter, men hva er bærekraftig utvikling? Det leder oss til det neste spørsmålet – hvordan tar vi vare på de andre? På dem som ikke blir den/de beste?
Nytt spørsmål, er det helsefremmende for barn og unge å delta i aktiviteter i frivillig sektor? Forskning viser ja – uten tvil. Hvis det finnes gode retningslinjer for hvordan man utvikler og tar vare på dem. For at dette skal være mulig må man ha felles forståelse. Gode retningslinjer og rutiner som er forankret i planverket til frivillig sektor bidrar til trygge rammer, gode opplevelser og et godt oppvekstmiljø. Det reduserer også muligheten for negative hendelser. Man må tenke forebygging som et positivt tiltak og ikke bare tiltak hvis det har skjedd noe negativt. Frivillig sektor skal legge til rette for trivsel, trygghet og læring på mange plan. Det finnes mange skoleringsplaner som ivaretar utvikling og mestring av det man skal utøve. For å sikre at også trivsel og trygghet blir ivaretatt, må man bl.a. snakke om temaer som inkludering, psykisk helse, rusmiddelbruk, mobbing og uønskede seksuelle tilnærmelser. Vi må se på det helhetlige helsearbeidet. En undersøkelse til foreldre utført av organisasjonen AV-OG-TIL viser at 32 prosent av de spurte har opplevd at voksne drikker på overnattingsturer med barn og unge. 22 prosent mener at det er greit at det skjer. Men er det egentlig det? Vi vet fra UNGDATA-undersøkelsen at foreldre/foresatte er de viktigste rollemodellene. Vi må se på sammenhengene og snakke om hvordan vil vi at det skal være hos oss. Dette arbeidet bør inngå i strategiplaner og årshjul. Jevnlig evaluering av planer og tiltak er også noe alle må inkluderes i, slik at medlemmene føler bedre medeierskap til sitt eget lag eller sin organisasjon.
Involvering av alle parter – ikke minst barn og unge selv – gir et godt grunnlag for gode lokalsamfunn. Dette er god samfunnsøkonomi og er med på å sikre videre utvikling av en inkluderende og robust velferdsstat.