I dagens skolepolitikk legger vi vekt på en utrolig viktig ting, videreutdanning av lærere, og at lærerne skal bli bedre i sitt fag. Men det er ikke bare det jeg ser på som en utfordring. Hver dag opplever jeg og andre elever lærere som ikke motiverer, lærere som rister på hodet ved gale svar, eller himler med øynene. Lærere som faktisk står fremfor en hel klasse med minst 30 elever og spør eleven «er du dum?» om du svarer «jeg er ikke sikker, eller du har svart feil.

Dette hjelper ikke elevene til å lære. Det gjør at elever ikke tør å svare foran en hel klasse. Det gjør at enkelte føler seg dumme. Det gjør elever demotiverte og at de ikke gjør en egeninnsats. Dette stopper deres utvikling, og er noe vi må få et slutt på.

Jeg ser store skiller på dagens elever, både i egen klasse og andres. Dette har jeg lagt merke til siden barneskolen. Ett spørsmål jeg har stilt meg lenge er; hva skal til for at jeg skal bli best mulig? Er det egeninnsats, foreldre eller lærere? Jeg mener det er en god blanding. Men hva med dem som ikke har mulighet til å få hjelp av foreldre sine, eller de som har sjukdommer som gjør at de sliter med konsentrasjon og evnen til å ta til seg stoff?

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Det eneste de har er lærerne. Alle lærere er viktige, men ikke alle er like flinke i jobben sin. Derfor må vi ha mer evaluering av lærere, og ikke bare av og til, men ofte. For meg er ikke en god lærer den som kan alt. En god lærer er ikke en som går gjennom det vanskeligste pensumet fortest, å later som klassen forstår. En god lærer er en lærer som engasjerer, og som greier å kommunisere med elevene sine. En lærer som kan få med de elevene som sliter, og motivere de som er skoleleie.

Helene Honningsvåg FormoLeder, Ålesund Unge Høyre

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.