Bevare meg vel Einar Welle har et annet syn på den gamle bebyggelsen på Skansekaia enn de som etter hans mening opphøyer den til å være noe av det fremste som var skapt på 50-tallet. Han er også skeptisk til jugendkopier som hotellet i bakgrunnen.
(Foto: Staale Wattø)

Bevare meg vel Einar Welle har et annet syn på den gamle bebyggelsen på Skansekaia enn de som etter hans mening opphøyer den til å være noe av det fremste som var skapt på 50-tallet. Han er også skeptisk til jugendkopier som hotellet i bakgrunnen. Foto: Staale Wattø

Synspunkt 22. februar:

«Skansekaia med sine gløtt»

Einar Welle mener Skansekaia-utbyggingen er et meget godt arkitektonisk grep.
(Foto: Staale Wattø)

Einar Welle mener Skansekaia-utbyggingen er et meget godt arkitektonisk grep. Foto: Staale Wattø

En herremann fra Aspøya, Torgeir Melsæter skriver i mandagens avis om «Byutvikling i Ålesund til hvilken pris?».

I denne kronikken har han funnet fram den gamle «klespanna», og fylt opp med mye rare utsagn og meininger – faktisk så mye at det lett kan bli rotete å svare eller engasjere seg i debatten, men jeg prøver.

Jeg er enig i følgende. Byen trenger en byantikvar; det var vel ikke noe nytt fra min side.

Og da er det bare å se til Bergen og Trondheim om hva som tilligger byantikvarens arbeidsoppgaver. En byantikvar bør ha den gamle trehusbebyggelsen, jugendstilen og gjenreisingsarkitekturen i Ålesund som hovedoppgave.

Skansekaia 1988: Hit ville utbyggere flytte Aalesunds Museum

Protestantenes nostalgi

Det har vært sagt og skrevet at ålesunderne aldri står stille. De må være i bevegelse mot det å tjene penger og ikke minst komme med nye prosjekter til glede for alle som bor i denne byen – og ikke minst det å foredle byen. Uten denne kapitalen i sentrum ville byen stivne.

Selvfølgelig har vi ei gruppe som tilhører protestantene og de lar høre fra seg, uansett så feil de kan ta gang på gang. Egentlig er de livredde for at noen har flytta på en brostein på deres vei.

Får Byggeskikkprisen 2016 i Ålesund:

Fikk byggeskikk på Skansekaia

Det bølget i starten på nye Skansekaia. Da alt var fint og ferdig, ble det byggeskikkpris til jul.

Når de i tillegg opphøyer den gamle kaibebyggelsen som var på Skansekaia som noe av det fremste som var skapt på 50-tallet, og tilber det å se Valderhaugfjorden som om den gamle bebyggelsen var transparent med mange gløtt, da må en si det i klartekst: Der var ingen gløtt, men nå har vi fått mange gløtt i en nyskapende arkitektur av sin tid.

Hypermoderne

Bak den igjen har vi gjenreisingsarkitektur og WW2 fra 50-tallet. Ett eksempel er Baker Walderhaugs bygg, et bygg som er meget viktig i byens arkitekturhistorie.

Så kommer vi til kjernen av jugendstilbygg, og vi ender opp med den nye reguleringsplanen utført av danske JAJA arkitekter på sørsiden av byen. Holder vi intensjonen i den reguleringsplanen, så kommer det mange til Ålesund for å se på den hypermoderne arkitekturen av 2020.

Mot Valderhaugfjorden innbyr Skansekaia-prosjektet noe av det beste Hurtigruten anløper langs vår kyst med tiltalende arkitektur.

Her kan du lese flere saker om byutvikling i Ålesund.

Godt grep i ny tid

Før byggingen tar til er slike prosjekt gjenstand for en grundig reguleringsplan og ikke minst med offentlig høring i alle retninger. Likeså en grundig byggemelding med dertil nabovarsel.

Å protestere er ikke det samme som en har rett. Vi bor tross alt i en dynamisk by og ikke på landet.

Skansekaia-utbyggingen er et meget godt arkitektonisk grep. Vi kan ikke kopiere jugendstilen i et slikt prosjekt. For å si det i klartekst så er nabobygget, «SAS-hotellet» med spir, tårn og skifertak egentlig feil tilpasningsarkitektur opp mot jugendstilen.

Er det et jugendstilhus eller ikke? Isolert sett er bygget ok. Slik sett er her flere bygg med et uttrykk som noen vil lure på om det er jugendstil.

Skribenten tillater seg her å nevne ett bygg som er god tilpasningsarkitektur, og det er det nye bygget hos bokhandler Aarflot. Waterfront-huset er også godt tilpasset til det gamle bygget, tidligere Maskin- og Skipsforretningen.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Krevende formgivingsoppgave

Tidligere Riksantikvar Nils Marstein skrev følgende om jugendstilen i Ålesund:

«Byutvikling i Ålesund er en meget krevende formgivningsoppgave. Tilpasningsarkitektur som benytter seg av stilelementer fra gjenreisningen vil fort tynne ut den historiske kontekst hvis det blir for mye av den. Det er derfor viktig at mest mulig av den stående bebyggelse blir bevart.

Byutvikling i Ålesund må skje gjennom en kontrollert utvikling på byens premisser, det som er akseptert i Ålesund behøver ikke nødvendigvis være god latin andre steder.»

Når det gjelder Olav Høydal minnepris bør den deles i to, en for trehusbebyggelsen og jugendstilhusa. Og en for dagens arkitektur.

Einar Welle
Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 

Å protestere er ikke det samme som at en har rett. Vi bor tross alt i en dynamisk by og ikke på landet

Einar Welle
Leses nå
 

Meir krøll for "Ullensvang":

Fekk motorhavari på veg tilbake frå verkstad

Etter vel to veker på verkstad skulle "Ullensvang" inn att i ruta Hareid-Sulesund måndag, men slik gjekk det ikkje.