I ungdomsskolen har vi samlet landets fremtid. Ungdommer med masse ressurser til å kunne være med å utvikle Norge videre. I disse dager kommer søknadstallene til de videregående utdanningsprogrammene, og ut fra tallene kan en se at ungdommene søker i takt med trendene i arbeidsmarkedet.

Skolefagene er lagt opp slik at de skal dekke størst mulig bredde i kompetansen de skal ha med seg i videre skolegang. For mange er denne bredden perfekt. For en stor gruppe elever blir det en teoretisk gjørme.

Temaet om en teoritung skole har vært mye debattert i det siste. I programmet Debatt på NRK torsdag 2. mars sa blant annet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at vi må få et praktisk yrkesfag inn i ungdomsskolen. Dette faget finnes, Torbjørn! De siste 3–4 årene har vi i ungdomsskolen hatt et fag som heter Arbeidslivsfag. Dette faget kommer inn som et tilbud til de elevene som ikke ønsker et andre fremmedspråk. Det blir gitt karakter i faget og elevene kan komme opp i muntlig eksamen. Faget praktiseres veldig ulikt i ungdomsskolen, og noen skoler tilbyr ikke faget i det hele tatt. Dette faget er svaret på Isaksens ønske. Det er svært betenkelig at ikke kunnskapsministeren vet at det allerede ligger store muligheter i de fagene som er innført!

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Jeg har selv vært lærer i 18 år, og nå har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan vi organiserer faget ved vår skole. Jeg har fått lov til å fortelle historien til to av guttene som har hatt faget i tre år. Dette er to vanlige gutter som ikke synes det var motiverende å ha spansk eller engelsk fordypning i ungdomsskolen. De liker best praktiske fag, og derfor var Arbeidslivsfag interessant. Den ene har alltid vært interessert i livet i havet, og da han fikk jobb på et Atlanterhavsparken i Ålesund var det midt i blinken. Den andre har vokst opp på gård, og gjennom bekjente fikk han seg jobb på Felleskjøpet. Han har gått fra å sette varer på plass i butikkhyllene til å få være med på å reparere avanserte robotgressklippere. Begge to har siden 8. klasse jobbet med dette parallelt med at de andre i klassen har hatt spansk eller engelsk fordypning. I tillegg til disse to har omtrent 20 andre elever også Arbeidslivsfag på ulike bedrifter 2–3 timer i uken. De er fordelt i yrker som barnehage, butikker, advokatfirma, bilverksted, dataverksted, dyreparker, musikkbutikk, kulturhus osv.

Faget Arbeidslivsfag finnes heldigvis, men jeg vil komme med to forslag til endringer for å gjøre faget enda mer attraktivt.

a) Elevene som vil, må få jobbe mer. Vi må tilpasse timeplanen slik at elever som vil, kan få kunnskap gjennom jobb. Flere av elevene vi har i Arbeidslivsfag sier at de ønsker å jobbe mer, men er redd de får hull i læringen i andre fag. Dette må det legges til rette for slik at de kan gjøre enda mer av det som fungerer godt for dem!

b) Elever som har Arbeidslivsfag må få fortrinn når de søker relevant linje på videregående yrkesfag. For eksempel får i dag en fotballspillende 16. åring fortrinn på idrettslinja dersom han/hun har spilt på et kretslag. Da er det iallfall relevant at en elev som har hatt tre år yrkeserfaring skal ha fortrinn når han/hun søker seg inn på et yrkesfaglig studieprogram. Det er klart at gutten som kan «alt» om livet i havet må ha fortrinn når han søker Naturbruk! Han vil også være en ressurs for medelevene sine.

Per Gunnar Hamnøy  Rådgiver, Møre Ungdomsskule Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.