Sandbergs lovnader om omstillingsmidler er som et gufs fra fortiden. Kysten trenger ikke omstillingsmidler.

Kystfolket trenger tilgang til det råstoffet de har krav på, selve grunnlaget for bosetting og arbeidsplasser. Miljøpartiet De Grønne mener at fremtiden for norsk fiskerinæring er fersk kvalitetsfisk, lokalt foredlet med bruk av moderne teknologi.

De Grønne går i motsatt retning av fiskeriministeren, og vil endre trålstigen, slik at en større andel av totalkvoten skal tilfalle kystflåten.

En del av løsningen kan også være å utvikle en ny type ferskfisktrålere, som bringer ferskt råstoff hurtig til land – gjerne levende.

Sandberg forklarer at pliktsystemene var ment for å bidra til en stabil råstofftilførsel og bedre lønnsomhet i fiskeindustrien. «De har imidlertid ikke hatt denne effekten», konkluderer ministeren.

Siden han unnlater å gi noen forklaring på hvorfor effekten uteble, så kan det være nyttig med et kort tilbakeblikk: Svein Ludviksen fra Høyre, endret i sin tid leveringsplikten til å bli en tilbudsplikt.

Det trengs ikke mye fantasi for å skjønne at når for eksempel «tråler Melbu» kun må tilby fisken til «landanlegg Melbu», med samme eiere, er hensikten spolert.

Resultatet kjenner de som har levd i disse fiskeriavhengige samfunnene. Permitterte ansatte står på kaia og ser fisk bli losset på vogntog og kjørt ut av landsdelen.

De aktuelle trålerne har gjennom flere år unnlatt å forholde seg til de forpliktelsene som var satt som forutsetning for tildeling av kvoter.

Det strider mot vanlige menneskers rettsoppfatning at trålerskurkene nå skal belønnes i form av fjerning av alle plikter og 80 prosent kvote i lomma. 100 millioner er lommerusk, sett opp mot verdien av en evigvarende ressurs.

Miljøpartiet De Grønne er enige med fiskeriministeren i at det vil det komme mer råstoff til flere steder når kystfiskere får mer kvote.

Vi er derimot helt uenige i premissene bak hans resonnement: At noen ikke ønsker å ha plikter, kan ikke legge grunnlaget for den norske fiskeripolitikken.

Fiskeriressursene i havet tilhører folket – la oss grunnlovsfeste det, først som sist!