Magne Aasbrenn var raskt på pletten, og forsvarer språkdiktaturet. Arrogansen i innlegget hans står ikke i stil med femten prosent oppslutning om nynorsk i Norge. Kanskje det å få styre et minkende mindretall, som med udemokratiske metoder og en utdatert språklov, kan holde resten av befolkningen i et språkmessig jerngrep?

(Femten prosent iht Wikipedia 20.03.2016)

Identitet og tilhørighet – også for språket – er et personlig valg. Ikke et valg som skal tas av kommuner eller fylker. Eller i hestehandel rundt intensjonsavtaler.

I dagens Norge er nøytralitet blitt viktig, se på religions- og kjønnsdebatten. Språknøytralitet burde vært selvsagt, og noe politikerne i stat, fylke og kommune burde kjempet for.

Det norske språket har mange nok utfordringer utenfra, innsatsen bør spisses for bevaring av ett sterkt språk. Da er bokmålet det naturlige valget med sin solide overvekt. Like naturlig som at nye Ålesund kommune bruker bokmål som sitt språk.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Forhenværende frontfigur i Mållaget var i media for noen år siden, og klaget på trafikkskilt- språket. Det er brukt bokmål, og stigmatiserte nynorsk-brukerne mente hun. Også da var de femten prosent av befolkningen. Hvis vi sier at ti prosent «vet ikke», er der fortsatt syttifem prosent bokmål-brukere igjen som leser trafikkskilt. Hva om skiltene var tekstet på nynorsk, hvor mange blir stigmatisert da?

I et tidligere innlegg ville Magne Aasbrenn inn i barnehagene med nynorsk, og starte nynorsk påvirkningen tidlig (indoktrinering).

Holdningen deres sier ikke så lite, desperasjonen etter fortsatt språkdiktatur må være stor.

Hva om andre grupper i samfunnet fikk holde på slik som nynorsk forkjemperne? Kan ta et eksempel, som ikke er ment som kritikk mot de som er troende.

Sist uke var der et innslag på ABC-nyhetene; «Nå er det kun tre av ti som tror på Gud». Uansett hva en tror på, så er matematikken klar, det blir tredve prosent som tror på Gud. Burde ikke de ha like mye makt – proporsjonalt – som nynorsk forkjemperne?

Og få bruke samme virkemidlene til å fremme sin sak? Det er et samrøre i kommuner og fylker. I dette eksempelet handler det også om identitet og tilhørighet. Reaksjonene i dagens norske samfunn hadde blitt enorme.

Men nynorsken skal få fritt spillerom. Forstå det den som kan.

Heldigvis er det lys i enden av tunnelen. Andelen av ungdommer som velger nynorsk er synkende.

La oss håpe den gode trenden fortsetter, at ungdommen hjelper oss med å feie ut siste rest av gammel-kommunistiske holdninger, og får innført språkdemokrati i Norge.

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.