Disse skolene var utgangspunktet for all urbanisering i Ålesund etter som årene gikk. Men på et eller annet tidspunkt var det ikke bra å bo i Steinvågen eller oppe i Bjergveien. Innbyggerne skulle realisere seg sjøl med eget hus. De skulle isolere seg vekk fra allmuen og det urbane strøk.

Bosetterne på Aspøya dro vestover til Skarbøvika og Hessa og dem fra Nørvøya dro innover til Fagerlia, Larsgården, Hatlane og forsyne meg dro dem heilt inn til «indianermarkene» på Emblem, igjen for å realisere seg sjøl med fem mål med plen og gressklippere. Plena var så lang at når de snudde ved veis ende så var gresset grodd opp igjen på tilbaketuren.

Trafikkorkene kommet for å bli

Forstå det den som kan, og toppen på det heile nå i disse dager, er at vi skal bygge en veg til flere milliarder kroner for at disse som forlot oss på et eller annet tidspunkt i byens historie skal kunne kjøre til Ålesund sentrum og urbane strøk!

Ikke bare det, men et par timers tid om morgen og ettermiddagen.

Og det verste av alt, alle tror at en løser trafikkproblemene med å bygge en kjempedyr ny inn- og utfartsveg.

Trafikkorkene er kommet for å bli, det er bare å se på byer som Bergen, Stavanger og Oslo. Den eneste byen som har klart å løse dette innenfor rimelighetens grenser er Trondheim, som har satset på kollektivtrafikk og med svært lite disponible P-plasser i sentrum. Men de har også et godt busstilbud.

Einar Welle.

Ensidig løsning

Kan Ålesund bli en ny by og en bedre by med denne bompengefinansierte vegutbyggingen?

Svaret er nei, med den planleggingen av bompengesystem vi nå legger opp til. Vi har ikke stanset opp og sett om der er andre løsninger.

Skribenten har en mistanke om at Staten med Nasjonal transportplan, fylkeskommunen og Ålesund kommunes byråkrati er drivkreftene for ensidig løsning av trafikkstrømmen. Med dertil økning av byråkratiet og dens vekst i antall ansatte som må finansieres ved bompengeinnkreving.

Blir Ålesund by bedre av den grunn? Saka er nemlig den at kontinuerlig trafikk i hovedvegene gir en trafikk som reint teoretisk ikke kan stoppes av hindringer.

Og da er vi ved sakens kjerne. Bilkøene med dertil stopp vil helt sikkert fortsatt oppstå i Ålesund, fordi vi egentlig er en topografisk «fiskekrok» av en tarm og der igjen vil skape køer ved av og påkjøring til denne gedigne monster av en veg.

Hva med en tunnelbrann?

Hva gjør vi den dagen trafikken stanser opp i den nye tunnelen fra Breivika til Lerstad og ikke bare det; ingen har tenkt at ved stopp og brann i en elektrisk bil så vil den ikke kunne slukkes, men må brenne helt ut og med en meget farlig gass vil utvikles!

Dette farlige miljøaspektet er kostet under teppet og hvor skal rømningsvegene komme opp på Lerstad? Det er et langt flatt stykke veg.

Derfor hadde det egentlig vært totalt sikrere å legge vegen i dagen iht. den godkjente reguleringsplanen som har lagt der i 50 år for å bli bebygd med en ny brei veg! Det ville blitt en billigere og hurtigere utbygging og sikrere for brannfarlige elektriske biler.

Rushtidsstengt veg?

Finnes det andre løsninger?

Klart det, er det en menneskerett at en skal bosette seg langt ut på landet og i løpet av kort tid kunne kjøre i egen bil til arbeidsplassen til byens sentrum? Og ikke bare det, som regel bare med en person i bilen! Løsningen er grei den med dagens veger, i hvert fall fra Moa til byens sentrum.

Grepet er at en innfører at det kun er nyttetransport som varebiler, busser og drosjer, muligens syklister som har lov å kjøre innfartsvegen mellom kl. 07.00 til 09.00 og motsatt kl. 15.00 til 17.00.

De som absolutt da vil kjøre denne strekningen må kjøre den gamle «Borgundveien» hele vegen med dertil trafikk i lav tempo.

Da har en valget mellom en hurtig kollektiv trafikk eller sakte køkjøring i sin egen bil gjennom gamle Borgundveien.

Det som er mye viktigere for Ålesund sentrum er bompengebetaling med en tunnel under Brosundet, Steinvågbroa og en komplett ringveg på Hessa og Slinningen, men da må «Bygdelista» av politikere på Hessa være villig til å være med på at de også må betale for dette.