Jorunn Monrad

Etter noen måneder i denne flotte byen har jeg gjennom observasjoner, rådgiving og samtaler med huseiere, arkitekter, utviklere, vernere og forvaltere fått et inntrykk av hva som er bra i byen, og hva som kunne bli bedre. En nykommer vil aldri vite like mye som de som har vokst opp og bodd i en by, men samtidig kan det være nyttig å se byen med nye øyne.

Hovedinntrykket er: For en flott by, og for noen flotte bygninger, og hvor mange engasjerte eiere av jugendhus, som tar godt vare på bygningene! Mange av de best bevarte er blitt satt i stand av huseiere som engasjerer seg for vern, og som velger de beste materiene, metodene og fagfolkene på eget initiativ. De gjør en innsats for hele samfunnet og fortjener ros. Jeg har også sett mye engasjement og kompetanse i min kontakt med kommunen.

Bygningsvern i Ålesund: Ny konservator vil framheve trehusene

Kunne fått støtte

Men det er litt synd å konstatere at veldig mange av dem som har satt i stand husene sine så fint kunne ha fått støtte fra blant annet Kulturminnefondet. Det skyldes i stor grad mangel på informasjon, men vi håper å få flere søknader i år!

Komplisert regelverk

Systemet av regelverk, lover, bestemmelser og registreringer er såpass komplisert at selv spesialister kan trå feil hvis de ikke holder seg oppdatert.

Det er spesielt i tilfeller der det må utøves skjønn at man kan få motstridende råd fra forskjellige hold. Hva er den beste løsningen når et loft skal bygges om til leilighet eller en ny bygning oppføres i et historisk verdifullt bymiljø? Selv når det er enighet om at det å bevare byrommets helhetlige karakter er like viktig som å bevare de gamle bygningene, er ikke alltid alle enige om hvordan dette bør gjøres.

Skal vi gi arkitektens kreativitet frie tøyler, eller kreve at han eller hun kopierer eksisterende bygninger? Dette er en debatt som har pågått lenge og med steile fronter. Men står valget egentlig mellom full kontrast eller «uærlige» kopier? I dag ser mange mer nyansert på dette.

Det er fullt mulig å tegne bygninger som viser respekt for historiske omgivelser og spiller på lag med dem, og som samtidig gir uttrykk for sin tid. Og uansett hva vi mener, så er lova tydelig: Ingenting i plan- og bygningsloven tyder på at ikke nye tiltak skal harmonisere med omgivelsene der disse har kulturminneverdi

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Ny bystrategi

Riksantikvaren publiserte nylig sin nye bystrategi, der man blant annet fastslår at nye tiltak i verneverdige bymiljøer bør styrke bevaringen og sikre at verdiene og kvalitetene videreføres. Hvis en historisk verdifull bygning brenner, bør den gjenoppbygges. Det betyr ikke at vi må kopiere, men det er ikke noe i vegen for å gjøre det. Det finnes mange gode eksempler på bygninger som både er tidsriktige og som spiller på lag med historiske omgivelser. Når endringer skal utføres på verneverdige bygninger er nok den beste måten å videreføre særpreget på, å tenke seg hvordan arkitekten hadde gjort dette i 1905. Riksantikvarens bystrategi, der Ålesund sentrum trekkes fram som et godt eksempel på historisk bymiljø, er et nyttig, tydelig og lærerikt dokument som rydder opp i eventuelle uenigheter og misforståelser angående autentisitet, tidsriktighet og det hypotetiske valget mellom kopi og kontrast. Jeg anbefaler alle som er interessert i godt vern om å lese det.

Jorunn MonradKonservator bygningsvern Jugendstilsenteret & KUBE

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.