Men ulykksalig, så var det noen som skulle gjøre Ålesund kommune mer «forretningsorientert» med bestiller og utfører modell med skjeling til næringslivet.

Et næringsliv som heldigvis slipper politikk. Politikk er hvor valgte politikere skal arbeide for Ålesund by og dens innbyggere, ikke at byråkratiet skulle drive politikk over hodet på folk og at folk er til for byråkratiet med skatter og avgifter når forbruket eser utover i alle retninger uten kontroll. Og ikke minst politikere og administrasjon skulle komme nærmere folket.

Rådmannsvelde

Etter mitt syn ble det en tragedie, politikerne ga fra seg styringen og en fikk et rådmannsvelde med en flat struktur der ansvaret gikk over til at en fikk «gyngestoler» i byråkratiets etasjer med bestiller og utfører i et palass av et rådhus.

For å si det i klartekst, skribenten stemte mot en slik omorganisering.

I disse dager ser vi hvordan det politiske liv har mistet kontrollen i flere saker hvor en har gitt fra seg styringen til såkalte «foretak» og det som verre er.

Vi har i den senere tid hatt flere slike tragiske saker i vår by, uten at skribenten skal gjenta det. Men en må stille spørsmålet: Hvor var ordføreren, hvor var rådmannen, hvor var formannskapet, hvor var utvalgene og hvor var våre politikere som skulle ha kontrollen?

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Vi kan være glad for at vi fortsatt har ei oppegående oppsøkende fri dagspresse i denne byen!

Tjenere for byen

Hvordan var det i min tid som politiker, var styringsformen så mye bedre da? Ja, faktisk mye bedre. Ålesund var lokomotivet på Sunnmøre med aktive rådmenn som rådmann Bjørn Kristvik, skole- og sosialrådmann Martin Korsbrekke og teknisk rådmann Reinhardt Engeland, muligens var det en til.

Disse rådmennene satt fremme i bystyresalen sammen med ordfører og bysekretær i panelet ved hvert et eneste bystyremøte klar til å svare og oppklare alt som politikerne var opptatt av eller lurte på, på «dirren».

Einar Welle.

De hadde kontroll og visste om alt som rørte seg i Ålesund og sammen med politikerne var de opptatt av en ting. Å tjene byen Ålesund!

Tenk det å tjene byen Ålesund, ikke posisjoner og møtegodtgjørelse i alle retninger, men i et felles politisk arbeid for byen Ålesund. Det gikk foran alt.

Og nå har vi i tillegg den siste tida hvert vitne til et sjørøvertokt av ei kommunesammenslåing, noe Ålesund ikke trenger. Vi klarer å utvikle byen sjøl som vi alltid har gjort.

Den trojanske hest

Det var selvfølgelig tunge tak den gang også med ÅKE, ansettelses stopp og snuing av alle «steiner»; i dag sender et flertall av «grendapolitikere» ut økte skatter på det viktigste en familie eier, nemlig sitt eget husvære og eiendom. Og det verste av alt så går rådmannen ut i samme tid og roser de ansatte for å holde budsjettet!

Er ikke det en selvfølge? Det heter å være ryddig og det er viktig for at Ålesund kommune skal være troverdig.

Så skjer det i storkommunens rus at en slipper inn «den trojanske hest» i bystyret og inn i Ålesund kommune, der Ålesund skal stå med hua i handa og bukke og neie fordi i en «ny-kommunistisk» manøver eller i «demokratiets diktatur» spør kun 1000, ett tusen innbyggere av 46.000 i Ålesund om vi skal gå for ei ny kommunesammenslåing med andre nabokommuner og ei som ikke vil. Hva er hensikten?

Enda flere grendalister

Det eneste som har vært fornuftig har vært om Sula og Giske kommune ville være med, men dem sa nei.

For å få dem til å si ja er det bare å stenge vanntilførselen eller skru opp prisen for Ålesunds vannleveranse til disse to kommunene.

Da skal vi se hvor lang tid det ville gå for ei sammenslåing?

Sann mine ord, med denne nye storkommunen er det byråkratiet som vil ese utover og vi får enda flere «grendalister» i det politiske landskap.

Og den skapende kapitalen fra vårt sterke næringsliv i disse kommunene vil helt sikkert bli pålagt enda flere feite eiendoms skatter for at byråkratiet skal kunne klare å overleve.

Det er det vi skal lokke våre ungdommer til å komme tilbake til etter studie.

Byutvikling

For ca. 3 måneder siden sendte skribenten inn en henvendelse til rådmannen om at i forbindelse med arbeidet byutvikling mellom Ålesund, Molde og Kristiansund finansiert av fylkeskommunen burde Ålesund få laget en bymodell av Sørside-planen iht. den vedtatte reguleringsplanen.

Dette vil helt sikkert være av alles interesser for satsing av den frie kapitalen på dette spennende byutviklingsområdet. Svaret skribenten fikk var et automatisk svar om at e-posten var mottatt, det kan jeg leve med, men så leser en at Regional- og næringsutvalget i fylket har hentet fram 25 millioner fra byutviklingsfondet sitt og fordelt pengene mellom Kristiansund, Molde og Ålesund. Ålesund får ni millioner, hurra. Men hva skjer, jo Ålesund skal bruke pengene til gang- og sykkelvegtiltak?

Det er da en må spørre, har byens politikere som snakker i store ordelag om byutvikling behandlet politisk at byutvikling i videste forstand i Ålesund; det er gang og sykkel- tiltak?

Parlamentarisme

Det er da en må avslutte med som han sa en god Ålesunder: «Teori er når man vet alt og ingenting stemmer! Praksis er når alt stemmer og ingen vet hvorfor! I denne by blir teori og praksis forenet. Ingenting stemmer og ingen vet hvorfor.»

Hva er redningen? Redningen er at den nye storkommunen innfører Parlamentarismen slik at flertallet må og skal så ansvarlig for sine handlinger, da slipper vi å oppleve at «tilslørte bondepiker» dukker opp over alt på skattebetalernes regning.

God sommer!