Frivillig kulturarbeid er unnagjort på en side. Samarbeid og stimulering er i og for seg gode honnørord, men betyr de noe konkret? La meg nevne ett eksempel: Menighetene/kirkene i Ålesund arrangerer godt over 100 konserter i året. Det er en betydelig kulturinnsats. Ikke nevnt med et ord!

Barn og unge er en sentral målgruppe for planen. Det er bra! De er morgendagens kulturbærere. Skoler, kurs og opplæring skal være et viktig satsingsfelt. Helt flott! Men også utenfor opplæringssektoren foregår svært viktige kulturaktiviteter for de unge.

Idretten er et godt eksempel, selv om noen mener at idrett ikke hører med til det allmenne kulturbegrepet. Jeg mener det gjør det! Det er like mye en kulturopplevelse å bruke kroppen til å spille fotball som til å danse. Dans er nevnt i planen, men ikke fotball.

Og hva med barnekor. leikarring, 4H-arbeid eller speideraktiviteter? Kultursjefen burde vite noe om det, han spilte sketsjer ved mangt et speiderleirbål!

Ålesund har en rik kulturarv, fastslår planen. Og så kommer sjølsagt Jugendstilen opp som kanskje den viktigste og mest verdifulle ressursen.

Ingen ting vondt å si om det, for Ålesunds enestående arkitektur angripes fra mange kanter, og det er viktig å være bevisst på den, faktisk å være bevisst i praksis. Selv en fin formulering i en plan berger ingen jugendskatter. Men Ålesund har også en verdifull trehusbebyggelse. Representerer ikke den en viktig del av kulturarven? Hvorfor blir den alltid «glemt»?

Men det alvorligste ved planutkastet er at de eldre som gruppe rett og slett er borte i planen! At de representerer en ressurs og har ønsker og behov om å være synlig i kulturlivet og kulturtilbudene i kommunen, bør være innlysende for alle andre enn forfatterne av planen. Det gjelder så vel byutvikling som arenaer og kulturformidling.

La meg nevne noen momenter og utfordringer:

Hva tenker planen om kulturtilbud for beboere på våre institusjoner, de som ikke kommer seg av sted til Color Line Stadion eller Parken Kulturhus?

• Burde det legges til rette for at de kan få hjelp til å komme på en konsert eller hyggekveld?

• Burde planen ha noe om hvordan man skal bringe kulturopplevelser til institusjonene?

•Tenker man noe om kinoforestillinger på dagtid som eldre lettere kan benytte seg av?

• Burde planen ha med noe om systematisk samarbeid mellom kultur og velferd?

• Festivaler er nevnt som en viktig ingrediens i kulturtilbudet. Burde ikke Seniorfestivalen være framhevet som et mønster på god grasrotkultur?

Eldrerådet i Ålesund sa i sitt siste møte klart ifra at planen må bearbeides, og da sjølsagt med fokus på at de eldre er blitt borte i planen. Men planen har så mange svakheter, at det må gås radikalt til verks før den kan endelig vedtas.

Kjære rådmann, trekk utkastet tilbake og start på nytt! Og skulle det være gått prestisje i saka, er det en lettelse å vite at den i alle fall ikke kan gjelde helt fram til 2025, slik det heter i tittelen. For fra 2020 er som kjent situasjonen en helt annen ….