Ikkje ein einaste av dei 3.500 som skreiv under på underskriftsaksjonen i vinter, har bedt seg stroken av lista. Fleire nye er komne til, og engasjementet spreier seg frå Haram som ringjer i vatnet. Dette er ein motstand som ikkje går over. Tvert om.

Ordførar Vebjørn Krogsæter ber om at ei ny folkerøysting ein gong for alle skal avgjere og fundamentere Harams vilje om valresultatet opnar for det. Kommunestyret i Haram har vurdert det framfor innbyggjarundersøking så mange gongar at det nærmast er barnsleg mas og mobbing å spørje meir. Vi støtter hans syn heilt.

Er det nokon som har stått fast, er det ordføraren og kommunestyret i Haram, med støtte i noko viktig som heiter folket. Som motstandar av tvang i kommunereforma, er vi for ein god distriktspolitikk og levande bygder, for skaping av arbeidsplassar og for framgang for næringslivet, for god helsepolitikk, for god eldreomsorg og for ein god skule. Vi er for å rigge for framtida, for gode, moderne tenester. Vi trur ikkje den beste nøkkelen til framtida heiter «tvang».

Statsråd Sanner seier at «Reversering for Haram vil skape uro i fleire år». At fleirtalet av 9.300 innbyggarar aldri får att roa, må telje meir. Det går i alle fall ikkje an å reise rundt å reparert skaden ved å stille søtsuget til veljarane med helgasnop. Såret stikk djupare.

Både ordførar Eva Vinje Aurdal og andre på det store felles kommunestyremøtet i Ålesund i juni, brukte ordlyden «Viss Haram kommer med». Alle veit det er ei dør på gløtt. Ikkje alle fryktar den.

Nokre skjønar då at dette ikkje let seg løyse med bruk av rå makt eller tryllestav ala professor Humlesnurr i Harry Potter. Ordførar Knut Helge Harstad (H) i Ørskog ber om ca. to månadars timeout. Det er visdom og empati med folket i nabokommunen som ikkje vil tvangsgiftast. Mange politiske blodhundar er på sporing etter Haram om dagen. Byttet må få ei lita pause no.

Spørsmålet er så om Tvangsgutane tør ta timeout til Haram har fått avklara si stilling, det vil seie avklart om det blir reversering slik det er opna for.

No gler vi oss til valet 11. september i forventning om at Fridomspartia skal stå seg betre enn Tvangspartia. Røyst Ap, Sp, KrF eller SV om nei til tvang er ei viktig sak for deg.

Gunnar Brudeli Partiet De Kristne, Østfold

Kamp om stemmer?

Det var en spesiell opplevelse å stå på stand for Partiet De Kristne (PDK) under et kristent stevne i sommer. Vi hadde mang en hyggelig prat om politikk, men med klare KrF-ere var det sjelden åpning for å samtale om det politiske. Når jeg tilbød en brosjyre, kom det kontant fra en: «Ja, det er dere som ødelegger for KrF!»

Det gjorde meg litt vondt å høre fra så mange at vi burde helst ikke ha eksistert som politisk parti. Jeg fikk det inntrykket at vi bare ødelegger for KrF og tar deres stemmer. Da er det godt med noen fakta. Ved stortingsvalget i 2013 hadde PDK 17.731 stemmer og KrF hadde 158.475 stemmer. Men da KrF var på topp i 1997 hadde KrF 353.082 stemmer, altså nesten 200.000 flere stemmer enn ved siste valg. Hvor har disse tatt vegen? Sannsynligvis har velgerne gått til flere forskjellige partier. Men allerede i 2009 hadde KrF mistet over 200.000 stemmer. Da fantes ikke PDK.

Som en ivrig KrF-er i ca. 40 år, ser jeg nå at PDK er det partiet som står mitt hjerte nærmest. Dette er hva Norge trenger! Jeg tror faktisk at noen av de ca. 200.000 som en gang stemte KrF før PDK ble starta, nå kan finne seg hjemme i PDK.