vignettbilde

I et nyhetsoppslag i

Sunnmørsposten den 16. august

redegjør Frps førstekandidat i Møre og Romsdal, Sylvi Listhaug, for partiets syn på interessekonflikten mellom fiskeri- og petroleumsnæring når det gjelder leteaktivitet i sårbare havområder. Hun er tydelig på det som alltid har vært Frps politikk, nemlig at petroleumsnæringen skal slippe til med leteaktivitet og eventuell utvinning av nye funn i alle disse omstridte områdene.

Imidlertid kommer Listhaug med en uttalelse som er mildest talt oppsiktsvekkende når det gjelder konfliktnivået rundt petroleumsaktivitet på Mørebankene og i andre sårbare havområder lenger nord. På spørsmål om hun møter motstand fra fiskerinæringa mot slike planer, svarer hun – sitat: «Det gjør vi, men jeg har ikke registrert at dette har vært et stort ønske fra oljenæringa. Da er det heller ikke grunn til å gjøre det.»

Fiskerifiendtlig

Svaret skaper et inntrykk av en statsråd som tilsynelatende har en uvanlig svak realitetsorientering. Jeg tror likevel ikke at det er tilfelle nå Listhaug svarer som hun gjør.

Intervjuet foregår om bord i en fiskebåt, og da prøver Listhaug bevisst å tone ned Frps fiskerifiendtlige holdning i dette betente spørsmålet. Sannheten er nemlig at en samlet petroleumsnæring, både norske og utenlandske selskaper, driver en intens lobbyvirksomhet for å få innpass på områder som i dag er vernet på grunn av hensynet til fiskeressurser og fiskeriinteresser.

Det gjelder Mørebankene, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og sårbare områder i Barentshavet. Grunnen til dette massive påtrykket er forståelig, og det stiller norske politikere overfor et svært vanskelig dilemma som garantert vil bli et brennhett tema i den kommende stortingsperioden: Hvordan skal norsk petroleumsnæring, med titusenvis av arbeidsplasser, takle en fremtid med varig lave oljepriser og et begrenset potensiale for ny aktivitet?

Klare krav

Det er både forstemmende og urovekkende at Sylvi Listhaug prøver å feie dette problemet under teppet i møte med fiskere fra Sunnmøre. Hun burde være modig nok til å fortelle dem rett ut at hennes parti vil løse problemet med å gi full gass for petroleumsaktivitet i områdene der de i dag henter sitt livsgrunnlag gjennom å høste av fornybare ressurser.

Petroleumsfri sone

KrF står likevel fast på et annet grunnleggende prinsipp i vår næringspolitikk: Vi vil at fiskeri skal ha prioritet i spørsmål som omhandler avveininger mellom petroleumsaktivitet og fiskerinæring. Derfor går KrF går til valg på at vi vil opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet. Vi vil også at de viktige prinsippene som er nedfelt i deltakerloven og fiskesalgslagsloven skal videreføres. Tilgang til fiskeressursene og eierskap til fiskefartøy skal fortsatt være forbeholdt fiskere som bor og arbeider i norske kystsamfunn. Fiskerne skal også ha siste ord når prisen på fangster skal fastsettes.

Utviklingen i norsk næringsliv de siste årene har vist at når det butter imot for petroleumsnæringen, så er det primærnæringene som bærer oss gjennom krisen. Det viser også at KrFs næringspolitikk, som aktivt støtter opp under disse næringene, er en politikk for framtida. Norske fiskere kan være trygge på at de har KrF med på laget!