Kronikkforfatter Anne Kristin Bryne, 4.-kandidat på Aps liste ved stortingsvalget i Møre og Romsdal.

Aldri før har vi hatt så mange tall om skolen. Vi teller og tester elever fra første klasse og ut videregående. Alle skoler og lærere kan legge fram tabeller og statistikk i samtaler med foreldre og foresatte.

Vi har tall på frafall, på oppgang og nedgang i lesehastighet og leseforståelse, både samletall for kommune, for fylke og land – og helt ned på den enkelte elev. Vi kan sammenligne oss med land i hele verden som også teller. Og teller. Og teller.

Kronikkforfatter Henriette Bryn, bystyremedlem i Ålesund for Arbeiderpartiet. Foto: Privat

Og det er jo flott at vi vet så mye om skolen, at det vi gjør i skolen er etterprøvbart.

Det store spørsmålet er hva vi bruker disse tallene til.

Lytte – ikke telle

Ta f.eks. de nye fraværsreglene som ble innført sist skoleår. Tallene er helt klare – suksess! Mye mindre fravær – og det var jo målet, ikke sant?

Venstresida i politikken blir oppfordret til å erkjenne at dette var et godt grep, og ikke fortsette å sutre. «Erkjenn nederlaget» ropes det fra høyresiden.

For all del – i en skole der telling er mantraet, metoden og det eneste svaret, så er det ikke tvil – fraværsreglene var en suksess.

Men lytter vi til fortellingene, hører vi om lærere som forteller om mer byråkrati, om elever som møter sjuke på skolen, og om eleven som kaster opp i klasserommet men likevel må møte på legekontoret for å få sjukmelding. Og vi hører fortellinger om ulik praktisering av regelverket.

Valg 2017: Les alle sakene om valgkampen

Bismak

Vellykket? Tja, med en bismak. Vi er enige i at vi må ha et tydelig og klart nasjonalt regelverk mot fravær i videregående opplæring.

Men vi ønsker å gjennomføre en evaluering av dagens regelverk allerede til høsten, og deretter lage et nytt nasjonalt regelverk på bakgrunn av evalueringen hvor vi beholder det som fungerer godt og endrer det som fungerer dårlig.

Samtidig vil vi vektlegge at skolene må sette inn tiltak mot fravær fra første stund, med større tiltak dersom en elevs fravær øker.

Kostbar utfordring

Den andre store hodepinen til skolen, politikerne – og egentlig også for oss alle – er andelen av elever som får spesialundervisning.

Tallene viser oss at dette er en stor og kostbar utfordring. Andelen øker mest i ungdomsskolen – et tydelig tegn på at tiltakene settes inn for seint. Det er to måter å snu denne trenden på. Den enkleste er å gjøre færre vedtak om spesialundervisning. Vi vet at enkelte rektorer blir presset til å gjøre vedtak om tilpasset undervisning inne i klassen istedenfor vedtak om ekstra lærerstøtte – av økonomiske hensyn.

Da blir tallene bedre – færre elever med vedtak om spesialundervisning. Og tiltaket er en suksess i en skole som bare teller…..

Tidlig innsats

Men det finnes en annen måte. Problemet med den måten er at den på kort sikt ikke er billigere, og det tar noen år før vi ser resultatet i tallmaterialet vårt. Noen kommunen har prøvd det, og en av dem er Dovre – den såkalte Dovremodellen.

Helt kort: To lærere i alle grupper på 1. og 2. trinn. To lærere i alle grupper på alle trinn i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Maks gruppestørrelse på 12–15 elever i praktisk-estetiske fag. En time ekstra hver uke på mellomtrinnet til lærere i samfunnsfag og naturfag for de elevene som sliter med lesing.

Det er dette som er tidlig innsats. Jo raskere elevene lærer å lese og regne, jo lettere får de det seinere. Og da må vi over fra å telle til å fortelle – og lytte til fortellingene til de som jobber i og med skole – hver dag.

De forteller om barna som ikke knekker lesekoden samtidig med de andre – og som lærerne ikke rekker å hjelpe fordi gruppene er for store. Om avstanden mellom de som leser fort, og dermed får øvd masse – og de som fortsatt bokstaverer, og dermed ikke får med seg innholdet i faget. Og som opplever nederlag på nederlag.

De barna leser lite hjemme – hvem vil vel bruke fritida si til noe de ikke får til?

Bedre på lang sikt

Men dette blir dyrt, sier de som teller og teller. Klart det koster penger! Men en trøst – de pengene spares inn igjen om noen år, fordi da brukes mindre ressurser på spesialundervisning i ungdomsskolen.

Det som ikke kan måles – og telles – er trivselen til elevene, lærelysten, de lavere skuldre rundt leksebordet i hjemmene, stemningen i klasserommet.

Og så, etter noen år, kommer resultatene også på tallene: Økt lesehastighet, bedre resultater på nasjonale prøver, lavere frafall i videregående skole, mindre penger brukt på spesialundervisning.

Flere lærere

Fortellingene i skolen er like viktig som tallene. Hvis vi bare teller, blir bare det som kan telles, det som er viktig. Arbeiderpartiet har lyttet til fortellingene, og vil fortsette å gjøre det.

Derfor går vi til valg på tidlig innsats i skolen – som betyr økt lærertetthet på barnetrinnet – fordi små barn er barn, og må følges opp som små barn.

Anne Kristin Bryne4.-kandidat på Aps liste ved stortingsvalget i Møre og Romsdal

Henriette BrynBystyremedlem i Ålesund for Arbeiderpartiet