Viktig: Norsk sjømat kan være med på å løse globale bærekraft-utfordringer i framtida, skriver Sjømat Norge i dette innlegget. Arkivfoto: Knut Arne Aarset
            (Foto: Knut Arne Aarset)

Viktig: Norsk sjømat kan være med på å løse globale bærekraft-utfordringer i framtida, skriver Sjømat Norge i dette innlegget. Arkivfoto: Knut Arne AarsetFoto: Knut Arne Aarset

Innlegg om havbruk

«Mer havbruk – mindre miljøavtrykk»

Skal vi klare å øke lakseproduksjonen i Norge, må næringen ta en fot i bakken og finne ut hvordan dette kan gjøres uten å øke miljøavtrykket. Etter å ha lest Sjømat Norges bærekraftsvisjon, har FNs miljøprogram (UNEP) invitert til samarbeid fordi norsk havbruk kan bli en viktig bidragsyter for å løse store globale utfordringer.


Erna drysser penger over havnæringen

Regjeringen sier ja til et nytt forskningsbygg for marine miljøer i Bergen og gir samtidig 30 millioner kroner i innovasjonstilskudd. 

Noen mener det er enkelt, vi mener det er krevende – men fullt mulig! Derfor har Sjømat Norge satt i gang et større strategiarbeid «Havbruk 2030» som er forankret i FNs bærekraftsmål og som også Norge har sluttet seg til. Vi vet alle at de store globale utfordringene i stadig større vil grad vil prege hverdagen fremover. Vår visjon er at norsk havbruksnæring skal være en viktig del av løsningen på disse utfordringene. Løsningene som næringen velger må da ikke øke miljøbelastningen, men bidra positivt.

Sjømat Norges første bærekraftsmål er å opprettholde artsmangfoldet i naturen, noe som opplagt også inkluderer atlantisk villaks. Vi mener det er mulig å ta vare på villaksen, blant annet ved å hindre resistens, sørge for behandling mot parasitter og bakterier ved myndighetspålagte reguleringer, næringens egne krav til sin produksjon, arealforvaltning og samarbeid mellom lokalitetene. Dette målet må samtidig sees i sammenheng med våre andre bærekraftsmål.

Å drive biologisk produksjon vil til tider alltid være vanskelig fordi naturen byr på store svingninger. Oppdretterne må forholde seg til vær og vind, sykdom, temperatur, oksygennivå, alger og parasitter i sjøen. Vi ser at mange trekker en slutning om at «vi må skille ytre og indre miljø» - med andre ord at havbruk må inn i lukkede systemer. Det virker jo så åpenbart og så enkelt å putte fisken i en tank?

Saken er at enkle løsninger - som lukkede anlegg – ikke nødvendigvis gjør næringen mer bærekraftig. Ut fra det vi vet i dag, har lukkede anlegg egne utfordringer, som energiforbruk og sykdomspress. Å øke energibehovet i næringen vil også øke det samlede klima- og miljøfotavtrykket. Nettopp derfor er det avgjørende å vurdere bærekraften i et større og helhetlig perspektiv før man velger nye teknologiske løsninger.


Mesopelagisk fiske

Dette kan bli eit nytt fangsteventyr

Det finst enorme mengder liv på mellom 200 og 1.000 meters djupne i havet. Eit reiarlag har svidd av 30 millionar kroner i jakta på å knekke koden. Nesten ingen andre har turt.

Teknologiutvikling er ett av flere områder der arbeidet må fortsette. Historien har vist at innovasjonskraften i næringen er stor. I framtiden kommer vi til å se løsninger som ingen har tenkt på ennå. Vi må også passe på at vi ikke skulser bort de mange fordelene som den norske havbruksnæringen har – inkludert tilgangen på ”gratis” energi i form av en kyststrøm og gode forhold i kyst- og fjordområdene.

Når UNEP-sjef Erik Solheim inviterer den norske næringen til samarbeid, er det fordi han vet at akvakultur er et felt der vi er verdensledende. Havbruk kan bli Norges viktigste bidrag til at FN når sine bærekraftsmål. Vår ledende kunnskap og teknologi vil være en viktig og konkret støtte til å øke produksjonen av klimavennlig og sunn mat også i andre land. Norge har dessuten noen av verdens mest produktive kystområder, og det vil være samfunnsmessig klokt å bruke disse naturgitte vilkårene for å produsere mer mat på en bærekraftig måte.

Vår oppgave nå er å samle kreftene om å finne løsninger som gjør at vi som næring både gjør de riktige tingene - og gjør tingene riktig.

Jon Arne Grøttum
Direktør havbruk, Sjømat Norge
Geir Ove Ystmark
Adm. direktør, Sjømat Norge

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 

Teknologi-utvikling er ett av flere områder der arbeidet må fortsette

Leses nå
 

Forsiden nå:

Takkar kompisen for livet

Var døden nær – no har Jørn gått 200 mil

I 15 minusgrader blei Jørn Brendefur sitjande tynnkledd og hjelpelaus utanfor døra heime. Først etter sju timar blei han funnen, sterkt nedkjølt, av kompisen Anders Hjellbakk.

Leder 16. desember

Nordmenn i gjeldstrøbbel

Mer enn 200.000 personer er ikke stand til å betjene en renteøkning overhode.

Snart tid for prisutdelinger

Hvem mener du fortjener å hedres?

Sunnmørsposten deler hvert år ut tre priser: Idrettsprisen, Kulturprisen og Hedersprisen. Med denne tradisjonen ønsker vi å løfte fram personer i vårt område som har utmerket seg positivt, og som kan inspirere oss alle.