Ikke plass Bedrifter har ofte presset økonomi og behov for  arbeidskraft som kan settes raskt inn i drifta. Dermed havner ofte elevene som trenger mer oppfølging bakerst i køa for læreplasser, og ender opp med å ikke få fullført utdanninga si. Illustrasjonsfoto.
            (Foto: NTB SCANPIX)

Ikke plass Bedrifter har ofte presset økonomi og behov for arbeidskraft som kan settes raskt inn i drifta. Dermed havner ofte elevene som trenger mer oppfølging bakerst i køa for læreplasser, og ender opp med å ikke få fullført utdanninga si. Illustrasjonsfoto.Foto: NTB SCANPIX

Synspunkt om utdanning:

«Gi dem rett til læreplass!»

Det er nå 23 år siden Reform-94. En av de store skolereformene i nyere tid. Denne skulle sikre alle ungdommer i en viss alder en rett til tre år videregående opplæring med studiekompetanse eller fagbrev som sluttkompetanse. Ungdommene fikk fem års frist til å ta ut denne retten.

Vi har fremdeles dette systemet og det er fortsatt slik at mange ikke får fullført utdanningen sin.

Årsaken er også den samme: En manglende rett til læreplass

Les historiene fra Karrieredagen: Fra lego til drømmejobb

Videregående skole har tilpasset seg utvalget av elever og har utviklet flere systemer som skal forhindre at de slutter. Her er gjør skolene nå en god jobb og antall ungdommer som fullfører skoleløpet har økt.

For mange ungdommer er det en seier å stå med et bevis i hånden som viser at skoleårene er fullført, til tross for at de kan både kan være skoleleie eller ha andre vansker. Deretter er det for svært mange ungdommer innenfor yrkesfaglig retning bom stopp. Ungdommene har rett til skoleplass, men de har ikke rett til å fullføre løpet gjennom en læreplass. Bedriftene velger selv hvem de ønsker å ta inn, og de ønsker naturlig nok å velge fra «øverste hylle». Bedriftene vurderer kandidatene forståelig NOKUT fra et bedriftsøkonomisk synspunkt.

Bedriftene har ofte presset økonomi og behov for arbeidskraft de kan sette i drift ganske kjapt. Dette fører til at de som trenger mer oppmerksomhet eller ikke var så motivert for skole havner bakerst i køen. Dermed står mange ungdommer uten fullført utdanning og med et vitnemål som raskt har liten verdi.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Nylig takket regjeringen nei til å innføre et bedriftsfond etter dansk modell. Dette går ut på at alle bedrifter betaler inn en sum til lærlinger, og at de som tar inn får tilbake penger.

Forklaringen til at Norge ikke ønsker denne modellen er at de ikke vil pålegge bedriftene flere avgifter. Dette kan vi forstå, fordi det kan oppleves som en «straff». Hvorfor heller ikke tenke belønning?

Bedriftene som tar inn lærlinger må derfor sikres skikkelig økonomisk for dette svært viktige samfunnsoppdraget. Det er vel anvendte midler å bruke pengene i denne enden i stedet for at ungdom havner på utsiden av arbeidslivet.


Ocean Talent Camp på NTNU Ålesund:

– Jeg trodde at dette er en tapende næring. Nå ser jeg at det er en voksende næring

Er du analytiker? Problemløser? Kommunikator? Planlegger? Nytenker?

En annet uheldig utslag med R-94 er at de som har valgt studiespesialiserende løp ikke har mulighet til å «angre». Etter 3 år i videregående opplæring er retten brukt opp.

For de er et vitnemål med karakterer som ikke kan brukes til videre studier lite verdt. Oppdager de studieforberedende var et feilvalg og at de heller vil blir elektriker, snekker eller rørlegger – da er dessverre toget gått. Det forventes at du som 16–17 åring vet presist hvilket yrke du ønsker.

Skal vi hjelpe flest mulige ungdommer gjennom videregående opplæring og videre til et godt liv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv må noe endres, og etter 23 år er det kanskje på tide? La oss slippe nok et skoleår som starter med nyheten om at kun fire av ti ungdommer som ønsker en læreplass, har fått dette!

Brit Harsem og Frank I. Riise
Rådgivere på Nordre Sunnmøre

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Mer å lese på Sunnmørsposten:
 

Det for- ventes at du som 16–17 åring vet presist hvilket yrke du ønsker

Leses nå
 

Forsiden nå:

Gründer frå Hornindal har designa varme skosolar

Lanserte ladbar, batteridriven varmesole.