Gro Kraft kaller min kritikk av Jugendstilsenteret (19/2 og 19/3) for «personlig, innadvendt og nostalgisk». Merkelige påstander. Enhver debatt hvor egne erfaringer trekkes inn er til en viss grad personlig. Å fremvise primærkunnskap om en sak er vel ikke negativt?

Direktøren må ta hele støyten, selv om store deler av problemene ved institusjonen startet før hun kom inn i bildet.

To ganger har jeg søkt konservatorstillingen ved Jugendstilsenteret. Enda punktene i utlysningen var som skreddersydde for meg, ble jeg ikke innkalt til intervju den første gangen. Bare en useriøs institusjon opptrer slik. Andre gang ble jeg kalt inn til intervju, for bl.a. å bli spurt om hvordan jeg stiller meg til moderne kunst. Som om det skulle ha relevans for denne eneste historisk-faglige stillingen ved senteret. At jobbene gikk til andre hadde jeg gjerne godtatt hvis ærlig ansettelsesprosedyre var blitt fulgt.

Nevnte konservatorstilling er faktisk fylt opp med mange av de gjøremål jeg har etterlyst, og det er meget positivt. Problemet er at arbeidsoppgavene blir altfor mange på en person. De må fordeles på to eller helst tre ansatte skal man få resultater som er verdt noe. Dette er også mulig å få til hvis Kube og Jugendstilsenteret skiller lag, samt at prioriteringene endres. Kritikken jeg har kommet med er for øvrig ikke bare min. Jeg vet om mange som er misfornøyde med Jugendstilsenterets innsats de siste årene.

Det er frekt av Kraft å påstå at jeg opptrer egennyttig. I mange år har jeg engasjert meg i enormt stor grad på gratis og idealistisk basis for å ivareta det genuine kultur- og arkitekturhistoriske bymiljøet i Ålesund, og for min egen person har dette ikke vært noe lukrativt! Hva har Kraft/Jugendstilsenteret, de andre museene i byen, politikere, byråkrater og «byutviklende» utbyggere i Ålesund bidratt med?

Torgeir MelsæterÅlesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.