Ytring om Ålesund-navnet:

«Opprinnelsen til bynavnet vårt»

Navn: Det er ikke spørsmål om hva barnet skal hete, men hvorfor det fikk det navnet det gjorde. I det siste har det pågått en viss debatt i Sunnmørspostens spalter om opprinnelsen til «Ålesund».  Foto: June R. Johansen

Fisken ål har vel ingenting med navnsetting i Ål i Hallingdalen eller Ålen i Gauldalen å gjøre

Ytring

Det er prisverdig at noen bryr seg med tolkning av stedsnavn, slik Sindre Viseth gjør det i avisen 10. mars i innlegget «Hvorfor heter byen Ålesund».

Mange av stedsnavnene rundt omkring er blitt vanskelige å tolke. Språket har jo endret seg i den grad siden navnesettingen skjedde og fram til i dag, at det er blitt uforståelig for folk flest (kfr.. oldnorsk vs. dagens norsk.).

La meg si med det samme: Den største sannsynligheten for opprinnelsen til bynavnet er som Harald Grytten sier det: «drister meg til å holde en liten knapp på dette med ål (djupål)». Personlig ville jeg sagt «stor knapp». Ål er jo en djup, i forhold til terrenget, smal forsenkning. Vi finner Ål der Hallingdalen er på det smaleste, og Ålen i Gauldalen med samme landskapsform.

Fisken ål har vel ingenting med navnsetting i Ål i Hallingdalen eller Ålen Gauldalen å gjøre?

Ålfotbreen er et annet interessant navn.

Navnet ble vel satt da breen lå i en smal kløft. Ålvik i Hardanger er et annet eksempel. Det var vel ikke mer ål her enn andre steder i denne lange fjorden.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Mange stedsnavn i landsdelen vår er knyttet til landskapsformer, som for eksempel Aksla, Giske (flat), Flatholmen, Brattholmen, Nørvasundet osv. Fiskenavn må en lete lenge etter. Fiskå angir ingen særskilt fiskeart. At det har vært noe spesielt godt ålefisket i dette bysundet vårt, er det i aller høyeste grad grunn til å betvile.

De geologiske forutsetningene er godt til stede i Brosundet. Retningen til djupålen faller helt sammen med det tilnærmet nord-sør-strykende sprekkesystemet som dominerer landsdelen vår.

Sammen med markerte, forholdsvis steilt og sydfallende lagdelingsplan fører nedbrytningskreftene lett til dannelser av djupål og skar.

Det forekommer meg å være søkt når en kobler mannsnavn til navnetolkningen, især når en vet når vokalbruken er så upresis som den er (kfr. øss vs. oss eller pølse vs. pylse) osv.

Anders Molbech Heltzen
Hosle i Bærum

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.


For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.