Fraværsgrensa:

«Er lærerne late eller overdriver jeg?»

– Vi legger ikke et enormt press på oss selv, men samfunnet gjør det.

Kritisk til fraværsgrensa: Emma Krohn-Dale.  Foto: Karin Rykkje

Ytring

I disse dager går jeg mitt første år på videregående. Et år som står i sterk kontrast til mine tidligere skoleår. Jeg går på en linje som jeg og medelevene mine finner interessant, jeg har mer ansvar, men også friere tøyler og jeg kjenner for første gang på fraværsgrensa som truer mitt «flink pike» merke.

Det var nemlig 11. mai 2016 jeg naivt deltok på en elevstreik mot fraværsgrensa med mer tanke på softisen fra Stuen enn hva dette faktisk dreide seg om. For grensa kom jo umulig til å ramme meg! Jeg skulker jo ikke og har ingen gyldig grunn til å være borte fra skolen. Så hvorfor ikke ta den isen? Jo fordi dette rammer faktisk meg og medelevene mine. Fordi jeg fikk fravær med et uhell for å være på skolebiblioteket og jobbe, men det var ikke vits å fjerne det fordi «det var bare en time og det har ikke en betydning i det store og hele bildet».


Det er kanskje slik at det ikke påvirker fraværet mitt i så stor grad, men den timen betyr mye for meg som vil ha minst mulig fravær. Vi blir jo fortalt at ingen jobber eller skoler vil ha noen med mye fravær. Den timen betyr mye når den egentlig ikke skal være der.

Når det står «ikke vurdert» på en skoleoppgave jeg leverte i begynnelsen av skoleåret og «det ikke er vits å begynne med det nå, fordi vi har allerede et grunnlag vi kan gi deg karakter på». Dette er ikke bare min skole, jeg hører det fra andre også. «Læreren min sletter ikke det politiske fraværet mitt» eller «Du har nok fravær å gå på». Det handler jo om at jeg vil se utvikling og resultater, ikke bare om du har noe å gi meg karakter på. Dette er ikke et innlegg for å hetse alle lærere der ute, jeg har alltid vært heldig med lærerne mine, men når man begynner på videregående blir alt mer alvorlig og man vil gjøre det best mulig.

Vi snakker hele tiden om dette presset som bare vokser over oss fordi vi vil være best i alt. Vi er den generasjonen som presterer best på skolen, sport, vi ruser oss mindre og gjør det bedre enn generasjonene bak oss. Så hvorfor setter samfunnet opp flere grenser som de ikke selv klarer å følge opp? Vi legger ikke et enormt press på oss selv, men samfunnet gjør det. Dette presset er bare et produkt av normaliserte forventninger.

Nedgang i skolefraværet, men rektorer bekymret for de svakeste elevene

Fraværet har falt med 30 prosent siden den nye fraværsgrensen på videregående ble innført. Men i flere fylker øker andelen elever som faller ut av fag.


Jeg tror det er slik at lærerne ikke tar fraværet på alvor. Det kan få konsekvenser. Fraværsgrensa er et dårlig svar på et godt spørsmål. Skolen har plikt til å informere elever og foreldre om fraværsgrensa, unntak, varsling og klagerett. Så hvorfor skjer det ikke?

Jeg er mot denne fraværsgrensa, men ikke imot en fraværsgrense.

Grensa vi har nå trenger mye justering før den når sitt potensial, for akkurat nå rammer den de fleste.

Emma Krohn-Dale
Elev, Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.