Når jeg hevder at vi taper betydelige verdier ved ikke å bygge Møreaksen, bygger jeg det på analyser gjennomført av Reve og Normann, i tillegg til de beregningene som er gjort basert på tradisjonelle metoder. Når Reve og Normann kommer frem til at vi vil ha en merverdi på rundt 1 mrd per år ved å bygge sammen fylket vårt med Møreaksen, er det et forsøk på å kvantifisere det vi alle ser, nemlig at det vil lønne seg for næringslivet vårt og innbyggerne å binde regionen tettere sammen og skape et større bo- og arbeidsmarked. Dette er en verdiskapingseffekt som de tradisjonelle metodene ikke godt nok fanger opp.

Jeg er overbevist om at Normann og Reve er nærmere et riktig resultat enn det Braathen og Tveter er. I så godt som samtlige fjordkryssingsprosjekt viser det seg at trafikkutviklingen blir større enn det som prognosene viser. Eiksundsambandet er et godt eksempel på det og det ble nedbetalt på halve tiden. Årsaken er selvfølgelig at de tradisjonelle metodene for å beregne trafikkgrunnlag og nytte undervurderer de dynamiske effektene av å bygge større bo- og arbeidsmarkedsregioner. Da kan vi jo selv gjøre oss opp en oppfatning av hvilke verdier 50 min reisetid mellom Molde og Ålesund vil utløse. Normann og Reve mener det kan utgjøre tilnærmet 1 mrd pr år i merverdier.

Braathen og Tveter viser til at det er et ønske om å redusere biltrafikken. Det er relevant for å unngå lokal forurensing i byområder, men det er en dårlig ide å begrense mobiliteten i vårt fylke. I løpet av de 10-15 neste årene er jeg overbevist om at det vil bli utviklet teknologi som vil redusere utslippene fra bilparken vesentlig. Da vil det være lite lurt om vi i mellomtiden har latt være å bygge ut viktig infrastruktur. Konsekvensen vil være lavere aktivitet og verdiskaping i en region som har alle muligheter for å skape nye verdier for nasjonen.

Overlater vi samferdselsprioriteringene til Braathen og Tveter vil konsekvensen være at samferdselsinvesteringene ikke vil skje der verdiskapingen er høyest, men der trafikken er størst.