I Bergensavisen 10. februar uttrykker forfatter og spaltist Chris Tvedt sin frykt for hva som kan gå tapt om Eidesen-utvalgets forslag om kvotesystemet går gjennom.

Det har han god grunn til. Eidesen-utvalgets forslag er å åpne for sammenslåing av fiskekvoter også for båter under 11 meter. Tvedt har helt rett når han skriver at denne gruppen faktisk er den største innenfor næringen; både i antall fiskere og fartøyer – som utgjør ca. 4700 båter.

Det er også den siste gruppen hvor det til nå ikke er åpnet for kvotekjøp og sammenslåinger. Derfor er det fremdeles mulig for de unge å satse på fiske som levevei, da kravene til investeringer ikke er større enn at de er innenfor rekkevidde for mange. Og fremdeles er det de små båtene som gjør bosettingen langs kysten mulig, og da særlig i nord.

Gigantomani

Tvedt mener at hvis det nå åpnes for kjøp og sammenslåinger av kvoter vil det være slutt – da går en av de siste skansene for mange lokalsamfunn tapt. Samtidig forsvinner en av de siste mulighetene for unge som ikke vil fortsette på skolebenken. Jeg er helt enig med Tvedt. Jeg fatter rett og slett ikke hva skrivebords-politikerne tenker på. Jeg mistenker at de lider av en langt fremskreden gigantomani, der de drømmer om enda større og enda mer effektive fiskebåter. At denne manien for stordrift, effektivisering og kapitalintensiv virksomhet medfører rasering av livsgrunnlaget for utkantene i landet synes ikke å bekymre de samme politikerne.

Hva de legger i ordet distriktspolitikk vet jeg ikke, men det de driver med nå er i alle fall ikke gunstig for distriktene.

Allemannseie

Jeg har mistet oversikten over hvor mange leserinnlegg jeg har skrevet om fiskekvoter og hvilke konsekvenser kvoteordningene har hatt for bosetning, men det er etter hvert blitt mange.

I leserinnlegget «Systematisert galskap», påpekte jeg galskapen i at noen få store redere – med Kjell Inge Røkke og Aker Seafood i spissen, har fått eiendomsretten til størsteparten av villfisken i våre nære kystfarvann – på kystflåtens bekostning. Villfisken er en ressurs som vi i all historisk tid har sett på som allemannseie. Jeg påpekte også galskapen i at fiskere som har fått kvotene gratis kunne selge dem for millioner, slik at bare de rike hadde kapital nok til å kjøpe.

Skal denne utviklingen fortsette, vil kystsamfunnene bli frarøvet sitt tradisjonelle livsgrunnlag.

Vi er rett og slett i ferd med å gi fra oss kontrollen over våre tradisjonelt viktigste ressurser til storkapitalen – og ikke til fellesskapet. Det vil sannsynligvis bety slutten for kystfiskerne og slutten på bosetning langs kysten.