– Men de sloss nok beinhardt for å stå på egne bein, fortsetter han.

På Klyngekonferansen fredag sa Torger Reve at nå handler det enten om konkurs eller konsolidering for den kriserammede maritime næringa i Nordvest.

Og konsolidering betyr nye eiere, nye strukturelle løsninger, pluss at en må tåle flere dårlige år.

MER FRA KLYNGEKONFERANSEN:

Statoil presser

Solibakke mener offshorenæringa må gå litt i seg sjøl fordi den har vært så ensidig fokusert på olje og gass. Når først krisa er kommet, er selskapene blitt for endimensjonalt rettet mot Statoil og oljemarkedet.

– Statoil er faktisk blitt den store ulempen. Statoil presser leverandørene sine enormt. De går så langt at leverandørene kommer til å gå konkurs om dette fortsetter. Jeg er i tvil om Statoil ville tjene på det på lang sikt, sier Solibakke.

Han kan forstå det litt også:

– Husk at Stortinget har gitt mandatet om å operere norsk sokkel. Eierne er staten. Statoil er nesten gitt monopol på norsk sokkel. Det merkes mer i krisetider når oljeprisen er lav.

Statoil som eiere

Det mest kritiske Solibakke kunne tenke seg var at Statoil kan gå inn som eiere.

– Da ville staten også ta over rederivirksomheten. Staten eier 67 prosent av Statoil, da ville vi miste alt. Det ville bli enda sterkere monopolisering og mer sentralisering av makt, påpeker Solibakke, og minner om at generalforsamlinga stort sett består av næringsministeren.

– Vi ville fort få brasilianske tilstander slik tilfellet er med Petrobras. Solibakke mener for øvrig det er utopi å tro at oljeprisen vil komme opp i underkant av 100 dollar fatet i 2020 slik det ble hevdet i markedsanalysen fra Lars Lysdahl i Rystad Energy.

Minst omstillingsdyktige

Ellers synes han klyngeanalysen var grei. En gjennomgang av næringas evne til å tilpasse seg.

– Vi er de minst omstillingsdyktige i klassen. Er eierne blitt så ensidig at de glemmer alt? Eierskapet burde vært større. Det ville gitt en mer mangfoldig representasjon i styrene, som de fleste anser som bra.

En grusom tanke: – Kan hende er de store ikke lenger de viktigste. Det er en grusom tanke for de som er store, sa professor Torger Reve.

– Problemet er gjeldsratene, sa BI-professor Torger Reve.

– Det var utrolig lett å låne til disse båtene for de var så lønnsomme. Her er rederi og bank litt i samme båt. Nå er det kamp om supplyrederiene. Med nytt eierskap overføres formuer. Verftene sliter med snart tomme ordrebøker. Sammensetningen av skipsporteføljen er kritisk.

Nedgang før prisfall

Klyngeanalysen viser at nedgangen kom før oljeprisens fall.

– Det ble overkontrahert. De visste det ville bli overkapasitet en gang, men det var jo så lønnsomt, sa Reve.

Solibakke mener den maritime næringa må gå litt i seg sjøl.

– Grunnen til at det ikke ble tatt rev i seil var fordi de tjente så enromt mye penger, de behøvde ikke gjøre det. Pengende dalte ned som manna fra himmelen.

– Man snakker om Kjell Inge Røkke, Kristian Siem eller John Fredriksen. Er det så farlig om Røkke kjøper?

Han tror ikke Røkke ville ha flyttet Farstad Shipping til Asker. Eller Fredriksen for den del.

Det var for øvrig slik Fredriksen bygde opp sitt imperium: Ved å kjøpe båter på billigsalg. Solibakke mener det beste er om flere lokale krefter går inn med egenkapital.

– Dette er uansett en spennende tid som kan slå ut negativt eller positivt. Konkurs er ikke alltid katastrofe. På sett og vis er det omfordeling av formue, nye eiere, ny drift og nye tanker, sier Per Bjarte Solibakke.