Flere av deltakerne på Fosnavågkonferansen kvapp nok i stolene da NTNU-professor Asgeir Johan Sørensen inntok podiet og ga uttrykk for sine bekymringer for digitalisering i den maritime industrien.

Den største bekymringen til Sørensen går på hvordan sikkerheten blir håndtert. Det andre går på forståelsen hos menneskene som jobber med systemene.

– Må ha kontroll på risikoen

– Hvordan forsikrer vi oss mot at dette løper løpsk? Om det blir tull rundt dette, kan en reder ødelegge for alle, påpeker Sørensen som er direktør ved NTNU Senter for autonome marine operasjoner og systemer (NTNU AMOS).

Sunnmørsposten bad NTNU-professoren utdype hva han tenker om dette. Bakteppet er at bruken av informasjonsteknologi og digitalisering for alvor er i ferd med å skylle innover de maritime næringene. Arbeidet med førerløse skip er i vinden som aldri før, samtidig som skipene utstyres med stadig mer avanserte teknologiske løsninger.

– Dette går i et rivende tempo, men vi må ikke løpe så fort at vi ikke har kontroll på risikoen som er knyttet til denne teknologien, sier Sørensen.

Mindre aksept for feil

Sentrale spørsmål er hvordan standarden på teknologien blir definert, hvordan blir den verifisert og om man har det riktige apparatet på plass – både hos industrien og myndighetene.

– Vi må innse at den maritime næringen er ferd med å bli en programvareindustri, sier Sørensen og viser til at bil- og flybransjen har kommet mye lengre på feltet.

Sammenlignet med hvordan samfunnet stiller seg til menneskelig svikt på skipsbrua, mener Sørensen det vil være mindre aksept for feil som oppstår som følge av teknisk svikt – for eksempel om bord på et førerløst skip.

– Det kommer til å komme opp en rekke etiske problemstillinger rundt dette de neste årene, sier han.

– Digitalt big-bang

– Vi er i ferd med å oppleve et digitalt big-bang. Det gjelder både teknologi, men også selve forretningsmodellen til mange bedrifter, sier han og legger til at bedrifter som ikke følger med i timen, står i fare for å bli raskt akterutseilt.

Etter at et skip er bygd ferdig, skal det også driftes – og da møter man nye utfordringer:

– Det ene er hvordan leverandørindustrien jobber sammen med klasseselskap og verft som skal sette dette sammen, men det blir også mer hyppige oppdateringer – tilsvarende det vi opplever med mobil-app-er. Hvordan sikrer vi oss at disse systemene holdes oppdatert og forhindrer at det skjer feil i drifta, spør han.

Rett kunnskap?

Professoren påpeker at mennesker fortsatt vil ha en rolle i dette, og der kommer den andre bekymringen hans inn.

– I et samfunn hvor vi automatiserer mer og mer, vil det fortsatt være mennesker inne på et eller annet nivå, som samhandler med teknologien. Vet vi at de har rett forståelse og kunnskap til å håndtere systemene, spør Sørensen.

På dette området mener han Ålesund med simulatorsenteret i spissen har utviklet kunnskap i verdensklasse.

– Men de må også ta de neste stegene, sier han.

Tross bekymringene mener han utsiktene for å lykkes er gode.

– Jeg tror vi klarer det og er optimist, men vi må ikke sovne. Man må være sjølkritisk nok til å ta tak i det som bør gjøres, og samtidig nok foroverlent til å komme videre med utviklingen, sier han.

Kartlegging: Flere ubemannede farkoster er tatt i bruk i et kartleggingsarbeid som utføres fra NTNU-skipet Gunnerus ved fugleøya Runde. Foto: Marius Rosbach Foto: Marius Rosbach