Vil ha Vard til «å snu seg» raskere ved å ta konsernet av børs
Den utflyttede sunnmøringen Yngve Tvedt er en av gründerne i Norselab et såkalt startup-studio og fortalte hvordan de jobbet med å utvikle selskaper.
– Den historiske sunnmørske gründerånden har alle forutsetninger for å vinne i det digitale skiftet som kommer nå, sier Tvedt til Sunnmørsposten.
Kreativ nedtur?
Nedturen mange bedrifter og arbeidstakere på Nordvestlandet har opplevd, har også sine fordeler tror Tvedt. Når folk mister jobbene sine, frigjøres kanskje kreativitet i jakten på nytt levebrød.
– Flere folk som er interessert i å finne på nye ting kombinert med et digitalt skifte gi gode resultat. Samtidig ser vi at mange av de nye forretningsmodellene som dyrkes fram, deler mye av det som på mange måter er naturlig her på Sunnmøre.
«Folk fra gulvet»
– Teknologien er en ting, den er der. De som vinner er de som klarer å ta i bruk teknologien ved hjelp av smarte folk, sier Tvedt, men påpeker at også bedriftskultur er viktig.
Han har tro på at løsninger eller nye ideer kommer fra «folk på gulvet» om det er ingeniører eller arbeidere. Med kort vei til toppen i bedriftene, er dette noe som historisk har skapt mye utvikling på Sunnmøre.
–De gode ideene finnes gjerne på fabrikkgulvet der det sitter folk som kjenner utfordringene på kroppen. Vi tror det er der vi kan se nye oppstartsselskaper, sier han og mener sjansen for å lykkes er mindre om man har kommet på en idé ved å ha lest en bok, eller sett noe på nettet.
– Det glemmes ofte i dag at det gjerne gjelder å ha følt problemet på kroppen, og at det er startpunktet for å komme på ideer, sier Tvedt.
Unge gründere kjemper om én million kroner Vil inspirere kvinnelige studenter til å satse
Mye penger, men ...
Etter å ha bodd ti år borte fra hjemdistriktet møtte Tvedt i går flere tidligere studiekompiser nå gjerne som ledere i ulike selskap. Han mener Sunnmøre har en fordel ved at det er tilgang på penger.
– Det er mange som er villige til å investere for å være langsiktige eiere. Men om du snakker om risikokapital, som å putte penger inn i en oppstartsbedrift som lager ny teknologi – så er det ikke en utviklet kultur for det her, sier gründeren.
– Noe av innovasjonskraften er nok tatt vekk her i distriktet etter å ha vært gjennom en periode med konsolidering, samtidig som man har hatt en stor opptur, legger Tvedt til.
(saken fortsetter under)
Vil ha Vard til «å snu seg» raskere ved å ta konsernet av børs
– Alle kan kjøpe roboter
Fra scenen på Ingebrigt Davik-huset trakk også Brunvoll-direktør Odd Tore Finnøy fram hvilke ressurser de ansatte kan utgjøre for en bedrift. Det familieeide selskapet vant i fjor prisen «Norges smarteste bedrift», men Finnøy var klar på at teknologi ikke var alt.
– Alle kan kjøpe roboter og teknologi, men det er den interne kompetansen som er avgjørende. En robot står der og blir ikke brukt spesielt mye om ikke medarbeiderne våre vet hvordan de skal bruke den, sa han.
Bedriften har fulgt en strategi fra 1990-tallet. Et mantra i arbeidet har vært «en digital rød tråd» og lang levetid for produktene. Administrasjonen flytta sammen med fabrikken og det ble satset på forskning og utvikling. Finnøy fortalte at aksjonærene signerte på en avtale hvor de forpliktet seg til å forvalte eierskapet ut fra et samfunnsperspektiv.
– Mye av det vi har gjort, hadde aldri vært mulig om vi ikke hadde vært familieeid, påpekte han samtidig.
(saken fortsetter under)
Daglig leder Kristin Clemet i Civita ønsket seg mer forståelse for verdiskapingen bedriftene står for, og mente media i hovedsak dekket næringsliv for dårlig.
– Det går på holdninger. Flere må engasjere seg og forklare hva næringslivet driver med, sa Clemet.
Yngve Tvedts selskap har fått betydeilig medieoppmerksomhet etter at de fikk med Aksel Lund Svindal som partner. Fra scenen spøkte han med at kjendisfaktor kanskje var et tips til andre bedrifter.
– På den måten har vi også kommet oss inn på sportssidene, sa Tvedt.