Møreforsking Marin med en rekke samarbeidspartnere får 30–40 mill. kroner på energieffektiv prosessering av alger.
– Asia er store på alger i dag, samt Canada og Frankrike, opplyser Chapman og sender rundt en pose med tørka søl (en rødfarga alge) for smaksprøve. Den er produsert i Canada. Det smaker godt. Men import av slikt er kostbart.
Mat, dyrefôr og energi
Norge er i startgropa når det gjelder dette feltet. Med Møreforsking i førersetet skal det nå ses nærmere på mulighetene i havet.
Det skal forskes på såkalte makroalger. Tang og tare. Både til menneskemat samt dyrefôr innenfor landbrukssektoren. Uten å beslaglegge en flik av landbruksareal.
Innovativ forskning
– Dette setter Møreforsking på kartet når det gjelder innovativ forskning. En tenker fullstendig kretsløp der det som høstes ut kommer tilbake i nye prosesser. I tillegg er vi veldig stolte av å ha med så mange og dyktige samarbeidsparter både fra næringa og forskninga.
Dette er et blågrønt prosjekt som går midt i kjernen av det andre klynger i regionen arbeider med, påpeker direktør for Møreforsking, Elisabeth Maråk Støle.
Hele verdikjeden
Forskerne mener dette kan bli et viktig bidrag for humane proteiner. Her er potensial for å dyrke, ikke bare høste. Noen arter kan dyrkes i stort volum. Mye skal veies opp mot hverandre.
– Dette er et unikt prosjekt fordi det har fokus på hele verdikjeden fra algen blir tatt opp fra sjøen til prosessen med å tørke og raffinere, pluss at det innebærer en bærekraftsanalyse ut ifra ulike perspektiver, påpeker forsker Liv Guri Velle. – Bioøkonomi er et veldig hett tema. Sammen med smart gjenbruk av energi har vi klart å koble to innovative faktorer, påpeker hun.
Tørking
Algene består av 85 prosent vann. For å utvinne verdifulle proteiner og vitaminer må de tørkes.
Det gjelder å finne teknologi og energieffektive prosesser som passer. Her er Tafjord Kraftvarme en viktig samarbeidspartner. Hvordan og hva slags teknologi som må til skal utredes i prosjektet.
Les flere næringslivsnyheter på smp.no
Energi fra Grautneset
Planen er å bruke overskudd fra forbrenningsanlegget på Grautneset.
– Vårt anlegg er ferdig regulert. Vi har infrastrukturen; dypvannskai, vi kan tilby samarbeidspartnerne energi og ikke minst: rent vann fra Brusdalen, sier markedssjef Knut Arve Tafjord.
– At vi kom igjennom nåløyet betyr fantastisk mye for oss. Konkurransen er knallhard. Det ligger mye arbeid bak, sier forskningssjef for Møreforsking Marin, Agnes Christine Gundersen.
