I brakkebyen ved Kleven verft bor det 700 arbeidere.
Mihai Popa drar trøya til det rumenske fotballaget Steaua Bucuresti og en genser over hodet. Utenpå det hele trer han den oransje kjeledressen. Han ser på bildet som ligger på kommoden, der han selv, kona og de to barna smiler til ham.
Seks uker går det mellom hver gang han ser dem. For ham har det vært slik siden barna kunne gå. Nå er de 11 og 14 år gamle.
– En gang gikk sønnen min rundt og ringte på til naboene. Det var da jeg jobbet i Louisiana. Han skulle spørre om ikke noen av dem ville være pappaen hans, for hans pappa var aldri hjemme, smiler Mihai.Dette er Mihais syvende år som verftsarbeider på Kleven i Ulsteinvik.
Video, tekst og bilder:
Møt tre av innbyggerne i brakkebygrenda
Får mindre lønn
Gnistene står i en fontene opp fra metallrøret. Det slipes og bankes, bores hull i og settes sammen stål, rør og teknikk. Lydnivået er høyt mellom blikkveggene.
Det står Kleven Maritime Contracting (KMC) med hvit skrift på oransje og blå rygger. En av mennene tar et metallstykke og går mot neste post i produksjonslinjen. På veien veksler han et par ord på rumensk med en kollega.
KMC er registrert som Klevens eget utleiefirma. Klevens ledelse mener derimot at selskapet KMC leverer entrepriser, altså at de er en underleverandør, som Kleven eier selv. Kontraktene tegnes mellom KMC og Kleven verft oppdrag for oppdrag, men arbeiderne jobber i praksis på verftet permanent, mange flere år i strekk.
Mihai er ikke ansatt i verftet. Han er fast ansatt i KMC. Han får mindre i lønn enn de som er fast ansatt på verftet, selv om han gjør samme jobb. Han har jobbet Kleven i sju år. Det jobber bare arbeidsinnvandrere i KMC. I selve verftsselskapet jobber nordmenn og en og annen arbeidsinnvandrer.
– Selskapet mitt sendte mange arbeidere hit, ikke alle var like flinke. Noen var ufaglærte. Kleven tilbød meg og noen andre fast jobb i KMC, sier Mihai. Kleven og KMC har samme eiere og arbeiderne gjør mange av de samme jobbene, men på ulike vilkår.
Et nytt arbeidsliv:
Slik betales innvandrere lavere lønn
– Omgår regelverket
I 2008 ble deler av tariffavtalen for verftsindustrien allmenngjort fordi det ble påvist sosial dumping i bransjen. I tillegg til å fastsette minstelønn, påla allmenngjøringen verftene å betale reise, kost og losji for alle som var tilreisende langveisfra.
Fafo-forsker Jon Erik Dølvik har forsket på ansettelsesmetoder i verftsindustrien. Han mener at verftene tilpasser seg med løsninger som omgår de nye reglene.
– De har endret sine systemer for å omgå regelverket, men praksisen er egentlig som før, sier han.
Mange selskaper har etter allmenngjøringen i 2008 opprettet lokale filialer for underleverandørene. Da hentes arbeiderne inn på stedet og bedriftene slipper å dekke pendlerutgifter.
Kleven hadde i sommer 13 underleverandører, av dem hadde ti etablert seg i Norge. Alle disse kontorene og filialene er opprettet etter at tariffen ble allmenngjort.
Verftenes rettskamp
I 2009 startet verftene og Norsk Industri en langvarig rettsprosess mot Tariffnemnda, LO og Fellesforbundet.
De mente allmenngjøringen brøt med EØS-avtalen, fordi det gjorde utenlandske arbeidstakere dyrere enn norske, hindret fri flyt av arbeidskraft og stengte utenlandske arbeidere ute.
Verftene fikk delvis medhold i EFTA-domstolen, men tapte saken i Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. Tariffnemndas vedtak ble stående og er i dag forpliktende for verftsindustrien.
Fafo-forsker Dølvik var ekspertvitne i rettssaken, helt fra tingretten i 2009 til høyesterettsdommen falt i april 2013. Han mener at verftene motsa seg selv.
– I rettssaken gikk diskusjonen på hva dette handlet om: Handlet det om bedriftenes rett til billig arbeidskraft eller utenlandske arbeidstakeres tilgang til arbeidsmarkedet. Det er ikke mulig å prise noen ute fra et arbeidsmarked når det ikke finnes nok norske arbeidere, sier Dølvik.
Se også: Den norske drømmen
Leier seg selv
Kleven opprettet Kleven Maritime Contracting (KMC) i 2008. Selskapet er i praksis Kleven-konsernets eget utleiefirma. Kommunikasjonssjef i Kleven, Ellen Kvalsund, mener KMC ikke er et utleiefirma, men at de tilbyr Kleven entrepriser. Dette betyr at selskapet er et eget firma med egne ansatte som selger oppdrag til Kleven.
– Det stemmer at KMC står registrert i Brønnøysundregistrene som et utleier av arbeidskraft. Da vi opprettet selskapet var dette et krav fra myndighetene. Men da vikarbyrådirektivet og allmengjøringsavtalen kom, ble utleie av arbeidskraft uaktuelt. Under dagens regelverk er det ikke utleie selskapet driver med, men registreringen står formelt fortsatt som opprinnelig.
I 2012 brukte KMC ni av ti kroner på lønn til egne ansatte, og har bare oppdrag for Klevens egne verft.De har ikke noen lokal tariffavtale, slik de som er ansatt direkte i verftene har. KMC-ansatte får lavere lønn. Det betyr 30 til 40 kroner mindre i timen enn de fast ansatte. Slik sparer Kleven opp mot 50.000 kroner i året på lønnsutgifter for hver KMC-ansatt.
– Når bedriften opptrer som både kjøper og selger, ser man klart at verftene organiserer utleie etter hvordan de kan få kostnadene mest mulig ned, sier Dølvik.
Administrerende direktør i, Magne Gurskevik er klar over at det er en lønnsforskjell.
– De får litt lavere lønn, men vi følger regelverket. Vi ligger til og med litt over minstelønnssatsen, sier Gurskevik.
Han sier Kleven opprettet KMC fordi de hadde problemer med enkelte underleverandører. I noen tilfeller var det vanskelig å kontrollere at de ansatte fikk utbetalt den lønna de hadde krav på. Andre ganger var kvaliteten på arbeidet som ble utført for dårlig, slik at det helt eller delvis måtte gjøres på nytt.
Gurskevik sier at KMC har spesialisert seg på å hente inn arbeidskraft til de to Klevenverftene, men at det også er økonomiske grunner til at Kleven ansetter folk på denne måten.
– Det er klart vi tenker på økonomien i dette, sier han.
